Det er så mye sorg i verden!
Jeg kjenner en meget sterk frustrasjon over alt galt som skjer i verden. Krig og naturkatastrofer, lidelse for barn og voksne. Foreldre som må holde ut sine barns lidelser og død, barn som blir alene igjen etter bomber og jordskjelv, tørke og sult. Død, lidelse og savn!
Hvordan skal jeg som bor i trygge Norge forholde meg til det som skjer i verden rundt oss. Hvor mye takler jeg å ta inn over meg og hva kan jeg personlig bidra med?
Kunne jeg gitt mere til hjelpeorganisasjoner? Er jeg egoist som ikke gir slik at jeg må gi avkall på en liten del av «mitt gode liv»? Bør jeg gi mere til Norges egne innbyggere som sliter, i stedet for å gi til andre lands rammede?
Kan jeg tenke at staten Norge gir på mine vegne til verdige formål ute i verden. Jeg applauderer hjelpen som gis, men kan jeg stole på at den kommer frem der den er ment å hjelpe?
Må ikke staten Norge også klare å ta vare på egne innbyggere? Ære være de som gjør en innsats for å lette på trykket, men måtte politikerne i Norge snarest klare å løse fattigdomsproblemet i vårt eget land!
Jeg undrer meg over de store kulturforskjellene som eksisterer i verden. Er vi ikke i stand til å lære av hverandre, mennesker og land i mellom. Hvordan er menneskesynet til herskeren som sender sitt eget folk i krig for å ta livet av naboene, og samtidig ødelegge mest mulig av nabolandets infrastruktur.
Krigen i Ukraina er en sorg i seg selv, en enorm sløsing med ressurser man burde brukt til å legge til rette for bedre liv der behovene er størst, dem er det mange av.
Det foregår et spill på høyt plan som daglig kommer inn i våre hjem via TV-skjermen. Dette spillet rammer mennesker som deg og meg, i det virkelige livet, i folks hjem. Det er til å bli skremt av. Nyhetene er ikke for «pyser» nå om dagen. Det er viktig å passe på balansen, slik at man ikke får en overdose dårlige nyheter. Det kan man faktisk bli syk av! Motgiften akkurat nå kan være å følge med på de hyggelige tingene som skjer under VM.
GOD HELG!
Laila Eide Hjertø