Trenger vi mer fornybar kraftproduksjon?

Jeg har tydeligvis evnet å få flere på barrikadene. Og da har jeg oppnådd noe av det jeg ønsket: En diskusjon om spørsmålet «Trenger vi mer fornybar kraftproduksjon?». Jeg håper imidlertid vi evner å holde diskusjonen på et saklig og faktabasert grunnlag.

Redaktøren i avisa Innherred, Espen Leirset, er den siste jeg merker meg, på barrikadene. Med et innlegg i lokalavisa med overskriften: «Feil å skrote natur for vindkraft». Og der tillater han seg å gjengi og tolke det jeg har tatt til orde for, på en heller unyansert og upresis måte. Jeg synes en profesjonell meningsformidler, en redaktør, burde være mer opptatt av å opplyse om og bygge sine ytringer på fakta.

Dersom konklusjonen på en opplyst debatt blir; nei vi trenger ikke mer fornybar kraft, så er jeg enig i at vi heller ikke trenger «å skrote natur». Men hvis svaret er det motsatte, så har jeg, for min del, åpnet for at må vi gjøre noe med det.

For meg framstår det uansvarlig å glemme kraftkrisen i Midtnorge for 17-18 år siden, med de følger det fikk for strømprisen. Vi husker kanskje avisoppslag som «Bestemor sitter å fryser»? Fordi hun ikke hadde råd til å slå på panelovnen. En god leveregel er vel å lære av sine feil?

For min del velger jeg å tro på for eksempel Statnett når de den 15. desember i fjor beskriver et kraftunderskudd i dag, i forsyningsområde «Midt», på hele 700 Megawatt. Fordi; vi har et forbruk på 3.500 Megawatt, mens produksjonen er på 2.800 Megawatt. Og når det er for lite av noe; hvordan har vi erfart at dette påvirker prisen? Jeg tror alle vet svaret på det.

Og nå har vi fått den ene analysen og rapporten etter den andre. Felles for alle: Vi nærmere oss raskt et underskudd på kraft i hele landet. Mange mener allerede om 4-5 år. Hvis det stemmer, så har vi allerede for lite tid igjen til å bøte på det problemet. Vi risikerer altså på nytt, det samme som vi opplevde i Midtnorge for 17-18 år siden. Er det greit? Alle kan svare på det, for sin del. Jeg har utfordret blant annet mine ordførerkolleger på det samme spørsmålet, ikke minst når vi nesten daglig får presentert planer for nye behov for mer kraft. Store behov.

Som redaktøren i avisa Innherred, så er heller ikke jeg noen tilhenger av elektrifiseringen av oljeplattformene. Og jeg er heller ikke begeistret for utenlandskablene. Men når vi ganske raskt synes å nærme oss at vi produserer mindre enn det vi selv trenger, her til lands, vel da blir jeg adskillig mer usikker enn før. Vil det være en god ide å kutte disse kablene? Strømmen går jo som kjent begge veier.

Jeg vil forøvrig ha meg frabedt å bli plassert blant «gisler for kraftlobbyen», slik nevnte redaktør på en populistisk måte synes å benevne de som stiller spørsmål og kanskje mener noe annet enn han selv. For meg handler det om å ta inn over seg de mange virkelig store utfordringene vi står ovenfor, ikke minst klimakrisen og det faktum at Putins krig i Ukraina har skapt en helt ny og dramatisk situasjon for Europas energisituasjon. Kan vi stikke hodet i sanden for slike realiteter? Nei, svarer jeg meg selv.

Mvh

Ole L Haugen

Ordfører Hitra kommune