NÅ GJELDER DET FOR ALLE Å HA TUNGA BEINT I MUNNEN!

Kultursjef, og leder for Frøya AP sier sin mening om framtidig rusomsorg på Frøya, og skriver godt og riktig om at dette må skje på en måte som fører til inkludering og involvering. Hun peker også på at hun ikke tar stilling til plassering av boliger, og at en slik plassering er en sak for de folkevalgte.

Hun uttrykker også forståelse for at det kan oppstå usikkerhet når slike tilbud skal etableres i et naboskap.

Så langt alt godt.

Men så til det som skurrer. Ingressen: «Ikke i min bakgård – (= mot) menneskeverd, respekt og inkludering, går direkte på folks involvering i Storheia-alternativet.

Hadde Elin vært tilstede på det store folkemøtet 15.02.23, hadde hun forstått at det ikke manglet på respekt og forståelse for de rusavhengige, men at det ble stilt spørsmålstegn ved kommunens håndtering av den aktuelle saken. Det er en vesentlig forskjell!

Alle som var på det møtet viste stor respekt for de rusavhengige og deres behov, og ønsket ikke å bli satt opp mot den gruppen. Når så en representant for kommunen uttrykker bekymring for hva de rusavhengige vil si når de hører at dette konkrete alternativet får motstand, ble vi bekymret, og påpekte dette. Her settes naboer opp mot brukere.

Det naboaksjonen påpekte, og spurte om: hva er alternativene? Kommunen hadde ikke alternativer, og dette alternativet var heller ikke politisk behandlet.

Naboaksjonen etterspurte en helhetlig plan for bygging i området, og var kritiske til grunnlagsarbeidet for forslaget. Heller ikke dette var klart.

Noen representanter viste også til negative erfaringer med kommunens håndtering av konflikter fram til nå, og ville ha et svar på hvordan dette skulle løses. Svarene var ikke konkrete, bortsett fra at man skulle ha økt bemanning.

Det kan ikke være slik at man ikke kan ha kritiske spørsmål til enkelte saker uten å bli tillagt negative holdninger til svake grupper. I denne saken er det kommunens sak å sørge for at slikt ikke skjer!

Ut over det er jeg helt enig i at alle må tenke over hva vi sier og gjør, og at vi unngår å stigmatisere grupper.

Det bør også gjelde for kommunen!

Hans Anton Grønskag