Skråblikk på miljødebatten

Miljø- og klimadebatten går på et merkelig drivstoff for tiden?

Det er klima og miljø som preger alt av debatt for tiden. Det opprettes facebook-grupper med folkeaksjoner for….., folkeaksjoner mot….. og folkeaksjoner mot folkeaksjoner hadde jeg nær sagt. Ytre Venstre og ytre Høyre i norsk politikk har begge juleaften og 17. mai på en gang. De politiske ytterfløyene er oppsiktsvekkende enige om en ting og det er at «Mor Norge» er i ferd med å gå lukt til helv…….. De er nok ikke like enige om årsakssammenhengen, men dommedagsprofetiene gjør uansett positive utslag på gallupene. Åååå, som vi elsker å få være den som spår dårlige tider?

Men, tilbake til dette med miljødebatten og merkelig drivstoff. Nå ser jeg at Thorium kjernekraft fremmes som «verdens frelser» i miljøkampen? Dette er visst nok både idiotsikkert og ufarlig, for verden har jo gått videre siden Tsjernobyl må vite? Thorium har dessuten «bare» en halveringstid på 200 år? Jeg fasineres av at; Vi har definert mye rart som idiotsikkert opp gjennom historien. Titanic skulle jo ikke kunne synke men viste seg å synke som en stein, eller retter sagt som jern. Jeg er ganske sikker på at de som bygde Fukushima-kraftverket i Japan også mente at dette var idiotsikkert? Det er når folk påstår at ting er idiotsikkert at jeg virkelig begynner å engste meg!

Hva med trygge Norge da? Her er det jo verken jordskjelv, vulkaner eller andre farlige naturfenomener. Nja? Jeg mener å ha lest at en gang i tiden raste Norske-renna ut og skapte en flodbølge på 300 meter inn over Norskekysten. Litt vel søkt kanskje? Ja, helt sikkert! Det er bare det at med kjernekraft må for alt i verden ingenting gå galt! Nå har vi slitt med strålingen og ettervirkninger fra Tsjernobyl i over 30 år. Det er imidlertid knapt for et øyeblikk å regne, for dette må vi belage oss på at skal fortsette i tusenvis av år enda. Hadde det vært Thorium så hadde vi sluppet unna med en halvering av strålingen om nye 170 år, men jeg synes nå at det er ganske så lang tid og jeg da?

Vi som har levd en stund husker vannkraft-utbyggingen i Alta og et himla bråk i rundt dette? Det som er litt artig for meg er at det kan faktisk virke som at deler av de samme politiske kreftene som den gang satt lenket fast i «Stilla» i kampen mot vannkraft (gjerne også med en «Nei til atomkraft» T-skjorte under?) faktisk i dag fremsnakker både kjernekraft og vannkraft, men da som argumentasjon i den opphetede vindkraftdebatten.

Det er da at jeg litt lattermildt reflekterer for meg selv over at jo; Miljø- og klimadebatten går sannelig på et merkelig drivstoff for tiden? ;)

Dag Willmann