Min mening om Frøya Flyplass DA

Et ordtak sier at «Kunne tosken teie trudde folk han var klok». Jeg burde kanskje følge dette ordtakets visdom, men hvorfor skal jeg gjøre det, når ikke de andre gjør det. Mange opplevde det som sjokkerende da Froya.no forrige fredag gikk ut på nettet med de groveste insinuasjoner uten det minste forsøk på en balansert uttalelse. HITRA-FRØYA gikk ut tirsdag med samme informasjon og NRK Trøndelag videresendte den negative nyhet som beskrev undertegnede som bedrager økonomisk utro og kriminell. Ikke småtteri å fordøye. At noe så grovt og uhyrlig fremstilles med vilje uten motforestillinger, ja da må en bli sjokkert, da er det SÅ URIMELIG at påstandene må falle på sin egen urimelighet. Det er utenfor all sunn fornuft og folkeskikk.

Det er totalt ubalansert. HF sier bare at undertegnede påstår at dette er injurierende. Det mest skuffende er at HF som jeg så langt jeg trodde var en nøytral media kilde, så ensidig tar part for denne negative journalistikk. Journalisten lovte meg mandag før avisa ble innsendt, at jeg skulle få høre hva han skrev, men ingen kontakt ble tatt, han tok seg bare den frihet å sende søpla videre ut for allmenheten, uten noen motsigelse. Journalisten bare avdekker at han personlig tar side i saken. Han ga ikke rom for min anmodning om å arrestere den løgn at jeg har solgt ei tomt 2 ganger og dermed altså stukket penger i egen lomme som en bedrager. Jeg ba ham bare om en eneste ting ting: Jeg har aldri solgt noen tomt på flyplassområdet og jeg har aldri eid noen tomt på flyplassområdet. Jeg har solgt mine aksjer i Frøya Flyplass Terminal AS for kr. 800.000, men hadde betalt over kr. 900.000 for dem, helt lovlig og normal i forhold til markedet, med over kr. 100.000 i tap. Det var for å gi Frøya Flyplass en hjelpende hånd i tillegg til alt det jeg har ytet tidligere, som jeg antar vil være et større beløp.

Gave til sykehjemmene

Etter aksjeloven skulle jeg hatt fradrag for tapet på aksjene, men den nye ledelsen i Frøya Flyplass DA unnlot å gi meg den dokumentasjonen som måtte til for å få skattelette for tapet. Det forholdet betød at jeg «frivillig» måtte la staten beholde de 28% i skattelette jeg etter aksjeloven hadde krav på. Det kom samfunnet til gode, men jeg angrer på at jeg lot det passere. Imidlertid angrer jeg ikke på at jeg sammen med de som hadde de 2200 aksjene i Trøndelag Kystflyplass AS lot sykehjemmene på Frøya og Hitra få restverdien i selskapet på lik deling, men det var jo en gave på bare kr. 34.0000,- vel anvendt men glemt av både kommunene og motstandsbevegelsen mot meg nå. Her ga jeg staten også 28 %, men det gjaldt ikke bare meg, det gjaldt alle, men unntatt noen få som krevde sine 5 kr. ubetalt.

Dette er historisk og foreldet, det er for seint å angre på den melk som er spilt, men for den som er så heldig å få plass på det lokale sykehjem, så har de allerede betalt kr. 5,- som kan dekke en kopp kaffe.

Så til nåsituasjonen, hvor påstanden er at jeg har solgt en tom til kr. 800.000 og videresolgt den for kr. 200.000. Slik er det fremstilt, hadde det jo kvalifisert til både bedrager, grådig, kriminell, gjerrig og løgnaktig, men svært mange vet at det motsatte er tilfelle. Det kan dokumenteres.

Jeg vil mene at når så fremstående personer ikke forstår forskjellen på å selge aksjer og å selge eiendom, da er det bare å gi seg over. At advokat Svendsen, styremedlem Meland og styreleder Nilsen går så langt som å kalle dette kriminelt, BØR det få følger for dem. Når begge ordførerne og rådmannen på Hitra ikke vet forskjellen på aksjeselskap og DA selskap, må en stusse til gangs. Når ordføreren på Frøya sa at jeg foreløpig eide andelene og kunne stemme for dem, fordi Frøya kommune hadde gjort en feil, men at kommunestyre måtte nå ta stilling til dette i en politisk behandling, da må hun altså tro at et kommunestyre står over lagting og storting som gir lover og har den oppfatning at et kommunestyre står over alle. Når styret i DA selskapet vedtar å gi Frøya kommunestyre en forkjøpsrett de ikke har i hht til lov og forretningsavtale, ja da må en virkelig begynne å lure på styremedlemmers kompetanse. Det er å overgå Hitra kommunestyre, som vedtar å ikke benytte sin forkjøpsrett, en rett de IKKE har, og videre gi avkall på en styremedlemsplass de heller IKKE har rett til, ja da må jeg si jeg stiller spørsmålstegn ved kompetansen.

Mange tar feil

Rådmannen i Hitra sier i sitt saksframlegg at hun forstår at Tore-Knut Meland trekker seg. Det burde han selv ha forstått for lenge siden. Meland er/var en fremragende logoped og en ypperlig skolemann, men næringsliv og selskapslover ligger tydeligvis utenfor hans kompetansefelt. Hans avhandling i HF side 4 fredag 2. september, avslører at han er totalt utenfor sitt kompetanseområde. Et gammelt ordtak sier «Skomaker bli ved din lest», det burde Meland også ha gjort. Det gjelder flere av de som har stilt opp i denne skittentøyvasken. Det er sterk å beklage at det MÅ føre til anmeldelse og store summer i advokatutgifter og rettsgebyr. Det som er helt klart er at dette er bortkastede midler. Man tror at dersom jurister og dommere får saken til bedømmelse, så blir det som jeg mener. Jeg vil få retten på min side.

Der er det sørgelig mange som har tatt feil. En må huske at det er advokater på begge siden i en sak og en av dem får dommen i mot seg. Altså er halvparten av advokatene ubrukbare, skulle en tro, men alle mener at de har rett. Som politiker lærte jeg meg en ting: INGEN kan subjektiv ha en gal mening, for i det øyeblikk at vedkommende skjønner at meningen er gal, har han den egentlig ikke lenger. Det er et psykologisk faktum.

I «Håvamål er nedfelt en rettesnor som alle burde merke seg: «Med lov skal landet byggjast og ikkje med ulov øydast». Lovverket er det mest sentrale i en rettsstat. Rettferdighet og likhet for lovene er en av grunnpillarene i et rettssamfunn, som vi mener og tror at vi har i Norge.

Men dessverre er det alt for mange som mener lovene er gode å ha, men omgås dem eller bryter dem når det passer. Dersom en bryter loven, blir det som regel trøbbel etterpå og en skal ikke føle seg trygg for at det ikke blir etterspill. På grunn av underkapasitet i etatene som skal håndheve lovene svikter, blir de aller fleste saker henlagt.

Nå de utøvende instanser svikter, faller den dømmende makt bort av seg selv. De fleste småkjeltringer vet at beløp under 3 mill. blir som regel henlagt. Tyveri, innbrudd og hærverk som hvermannsen blir utsatt for, får etter en eventuell anmeldelse og ventetid, brev fra politiet om at saken er henlagt p.g.a. bevisets stilling. Men den som har brutt loven, bør ikke bygge videre på sitt lovbrudd, for da kan hele korthuset ramle.

Loven står over alt

Selv de som har studert juss i 7 år kan tulle seg bort. Domstolene mener at halvparten gjør det, for i en dom er det som regel en som taper. Når en ser på dommer som er avsagt, kan en bli skjelven. Justismord er dessverre et begrep som blir realitet for mange borgere, også i et rettssamfunn. Etter loven følger forskrift og kommentarer, avtaler og vedtekter. Loven står over alle disse, men er avgjørende i neste tolkning som legges til grunn for en endelig dom. Generalforsamling, årsmøte og deltagermøte er lagets, aksjeselskapets og et DA-selskaps høyeste myndighet heter det som oftest i vedtektene, men LOVEN står over alt annet. Enkelte styremedlemmer og ikke minst styreledere mener å være den som avgjør alt, så framt ikke daglig leder opphøyer seg til denne posisjon. Jeg spør meg ofte om ikke det har vært tilfelle innen ledelsen i Frøya Flyplass DA de siste årene.

Ansvarlig lånekapital – Forskuddsinnbetaling på underskudd.

Dersom man leser pkt. 4 i selskapsavtalen, ser en at «de private deltagerne skal betale inn kr. 25.000,- hver, hvorav en del skal tilsammen dekke opp kr. 60.000,- av andelskapitalen. Resten blir stående som ansvarlig kapital. Denne resten, ansvarskapitalen, skulle da bli kr. 90.000 siden 150 – 60 = 90. Disse kr. 90.000 var altså ansvarlig lånekapital lån som skulle brukes til å dekke opp i tilfelle kommende år ville gi underskudd. Beløpet skulle stå rentefritt. Avdragsfritt inntil overskudd på driften kom, dersom de ikke var blitt brukt til å dekke underskudd.

Økonomisk tåkeprat

Legg merke til at det var de private, IKKE KOMMUNENE, som gjorde disse ansvarlige innskudd. Næringslivet tok ansvar. Audun Klev og styret fulgte ikke opplegget fra stiftelsesmøtet. De krevde inn del av underskudd også fra disse 6 som hadde betalt forskudd, uten å ta hensyn til at det var forskuddsbetalt. Innkrevingsprosessen fra ledelsens side, må betraktes som økonomisk trakassering rettet mot de positive deltagerne fra næringslivet, som med trussel betalte likevel om de hadde betalt før.

I balansen pr. 31.12. 2015 er det ført opp et beløp kr.120.000,- benevnt som øvrig langsiktig gjeld og omtalt i note 5, hvor det står: «stille interessentinnskudd og ansvarlig lånekapital». Dette vil jeg betrakte som økonomisk tåkeprat og misledende. Det burde faktisk stått. «Deltageres forskudd på underskudd m.v. », for i dette beløp må egentlig de kr .90.000 som de 6 private næringsdrivende innbetalte være med, pluss noe annet. Har styret eller en annen ansvarlig i ledelsen vært ute og lånt penger uten at det er fattet vedtak eller sagt noe om hvem det er som har bidratt ? Dette krever en oppklaring fra regnskapsfører eller revisor.

Det er helt klare bestemmelser i selskapsloven om oppdekking av underskudd og fordeling av overskudd i et DA-selskap? Har deltageren få dokumenter underskudd og fått tapet godtgjort fra staten? Neppe og det gagner oss alle.

Delt ansvar

Frøya Flyplass DA er ikke et hvilken som helst selskap. Det er et DELT-ANSVAR-selskap. Loven av 21.juni 1985 nr.83 OM ANSVARLIGE SELSKAP OG KOMANDITTSELKAPER (Selskapsloven), fikk nok den gangen noen endringer og tillegg, men grunnprinsippene er de samme. DA-selskaper er spesiell på den måten at ansvaret er delt på en måte som er avtalt ved stiftelsen og står i forretningsavtalen. VIKTIG ER: Ansvar og rettighet er Ikke alle for alle eller en for alle som i ANS-selskap, men hver sin avtalte del av ansvar, dekker underskudd og ved fordeling og overskudd på samme måte i henhold til antall deler, gjerne prosentandel, fordelingen er fastlagt i forretningsavtalen for Frøya Flyplass DA. Så vidt jeg vet har ledelsen forsømt seg der også

Eierskap, faste bestemmelser om det er vedtatt i stiftelsesdokumentet. Selskapsavtalen er en integrert del av stiftelsesdokumentet og kan ikke løsrives fra den. Disse vedtas på stiftelsesmøtet og kan ikke endres uten at ALLE er enige. Stiftelsesprotokollen for FF DA fra 6.mai 2005 sier følgende om viktige premisser.

Eierandel: Kommunene skal ha 20% hver. Eierskap for 1 NÆRINGSDRIVENDE er maksimum 10% noe Audun Klev burde ha lest og forstått det og holdt seg til loven og selskapsavtalen. Det kan ikke endres uten at ALLE er enige i det. Det ligger derfor et udiskutabelt brudd, som gjør alt ugyldig som er vedtatt hvor denne endring er lagt til grunn.

Frøya kommune kan ikke ha over 20% og hadde ikke noen forkjøpsrett, verken til Johan Sæther & Sønn As eller Br. Hanssens Anleggsdrift sine aksjer, da SIBE AS kjøpte dem. Det var det varslet om fra kompetent juridisk hold da det ble forelagt der. Når styret vedtok å la dem få benytte sin forkjøpsrett, så ble Frøya kommune gitt en rett de ikke hadde. DET VAR Å BRYTE LOVEN. Om Frøya kommune skulle hatt forkjøpsrett, mistet de likevel aksjene fordi de ikke betalte innen den frist både lovens bestemmelse i § 2 – 34 2.ledd og § 2 -35 (s.14 og 15 i loven). Det samme er presisert i forretningsavtalen. Jfr. forretningsavtalens pkt.10. NÆRINGSLIVET og private skal til en hver tid til sammen ha 60%: Der har Audun Klev villet gi Frøya kommune 25 %, det står i årsmelding og oppgaver fra ham, men i firmaattesten Brønnøysund har han ikke fått det tinglyst.

Det som lå bak denne premissen om fordelingen 40% - 60%, var det faktum at næringslivet bygde flyplassen og ville derfor beholde eiermajoritet. Den som har husk, vil minnes at kommunene, Hitra og Frøya, gikk inn med en svært liten aksjepost, var lunken, for ikke å si, motarbeidet prosjektet da Trøndelag Kystflyplass DA ble stiftet. Helt til slutt nektet Hitra kommune å ta sin del av garantien på det lille banklånet vi måtte ha for å fullfinansiere flyplassprosjektet.

Gått i vasken?

Hadde ikke 3 næringslivsaktører spleiset på de kr.150.000,- hadde hele flyplassprosjektet gått i vasken. Det spilte ikke noen rolle økonomisk og ble aldri effektuert, men garantien var absolutt avgjørende for å få byggetillatelse. Hadde ikke næringslivet trådt til også da, ville Hitra kommunestyre ha torpedert hele prosjektet.

Videre kan en på stiftelsesprotokollens siste side se at bare 6 næringsdrivende på stiftelsesmøtet, 2 store og 4 små møtte opp. De 2 store SalMar AS og Kvernhusvik Skibsverft As hadde lovt 10 % og tegnet hver for det. De 4 små MÅTTE da tegne for 10% selv om de ikke hadde tenkt mer enn 5% og forpliktet seg til å selge ut til andre, når disse meldte seg, Etter hvert ble de 40% fordelt med 10% på Marine Harvest og BeWi AS som hadde lovt deltagelse, de resterende 20% fordelt likt på de 4 små næringsdrivende.

Det var protokollert under premisser pkt. B at derom så mange som 30 fra næringslivet meldtes seg, ville det bli 2% på hver av dem. Men det var altså bare en tenkt mulighet, men understreket at 60% var det maksimale næringslivet hadde rett på og kommunene 40%.

Disse 20 % ble da til slutt fordelt med 5% på 4 mindre selskaper. Det var IKKE gitt åpning for at kommunene skulle ha mer enn 40% tilsammen, næringslivsaksjonærer skulle bare kunne selge til næringsdrivende.

Disse premisser og forretningsavtalen gir IKKE åpning for det Audun Klev og styret har rotet til. Etter loven og forretningsavtalen er det både ulovlig og etter mitt skjønn ugyldig. Derfor er alle vedtak både i styret og deltagermøter etter at Klev fikset sine grep, ugyldig.

Ulovlig

Årsmøtet i FF DA den 29. november 2004, med vedtak om avvikling av Frøya flyplass Terminal As, var ulovlig. Et DA-selskap kan da umulig nedlegge et helt annet AS. Det er jo en fantastisk ide. Det må selvfølgelig en generalforsamling i selskapet selv avgjøre. Det hjelper ikke at også alle aksjene i Terminalselskapet var tilstede på årsmøtet i DA-selskapet var tilstede, om de var det.

Det merkelige er at de jeg har spurt ikke kan huske at de var der. En av dem har notert at har var på returreise fra Kiel i Tyskland den dagen, og umulig kunne være på to steder samtid. At 10 stk har fått servering på hotellet den dagen, beviser jo ikke HVEM som har spist. Trolig er møte ikke blitt holdt og at protokollen er fingert. Her er det snakk om tro, men en voksende tvil, og tvilen skal jo komme tiltalte til gode heter det. Men det får da være grenser.

Konfiskeringen av selskapets bankkonto på kr. 66.000 er ulovlig. Om flyplassen gnr. 186 er juridisk riktig gjennomført er tvilsomt, for FF DA har aldri betalt disse kr.110.000. Bare betalt for de kjøpte aksjer, og hvor kom pengene fra ? Det er en utrolig lapskaus som er kokt i hop. Den er totalt uspiselig. Det lukter råttent av hele menyen. Å rydde opp i denne mølja må bli en utrolig lang og ufattelig kostbar rettsprosess. Å prøve løse konflikten på denne måte bør ikke skje, det MÅ finnes en bedre og mer fornuftig løsning.

Å brøyte seg fram med ulovligheter, trusler og anmeldelser, går ikke. Da blir alle tapere også de som vinner. Jeg vil anmode årsmøtet om å velge et kompetent styre mellom de involverte parter som kan komme til en omforent løsning og finne en form for en fornuftig sameksistens mellom FF DA og Frøya Nmk, basert på fornuftige forutsetninger og økonomiske betingelser.

Jeg viser til personlig konklusjon og anliggende i mitt tilsvar til advokatens NOTAT og tidslinje:

Konklusjon

MIN KONKLUSJON og MITT ANLIGGENDE ER:

1. At Frøya fortsatt skal kunne ha en operativ flyplass.

2. At næringslivet som bygde flyplassen, skal ha majoritet og råderett i samsvar med loven, vedtektene og forretningsavtalen.

3. At det historiske bilde og den kronologiske linje blir hel og korrekt.

4. At en kommer til enighet med Nmk Frøya og får til en fredelig sameksistens.

5. At om noen skal dømmes eller bøtelegges, så må det ikke bli slik at «baker rettes for smed».

6. At saken ikke skal løses av jurister, politi eller domsinstanser, det orker jeg ikke tenke på en gang.

7. Jeg vil personlig bidra til en forstandig og omforent løsning.

8. Min endelige konklusjon er at jeg allerede har gjort min innstas for Frøya Flyplass og må forsone meg med at «UTAKK er verdens lønn».

Dette er min mening, jeg vil ikke delta i skittkasting, De som har deltatt må ta sitt ansvar for det.

Det er beklagelig at jeg nå i første runde må gå til politianmeldelse av de som har deltatt, men vil trekke anmeldelse for de deltagende som i en frivillig voldgiftsnemnd kan komme til enighet. En frivillig voldgiftsnemnd er gratis, men har samme virkning som en domsavgjørelse i retten. Alle bør være interessert i en god fremtidsrettet løsning som kan tjene formålet: En operativ flyplass med drift i økonomisk balanse.

Trondheim. 7.september 2016.

Sigbjørn Larsen