Håpets glo trenger næring!

Hva må til for at alvoret om utviklingen i bygdene  og norsk matproduksjon blir belyst og finner sin nye løsning ?

Lørdag 3 desember samt les en knippe bønder og interesserte  på Hitra. Foranledningen var teaterstykket «bondetinget» som regissør Torkill Sandsund hadde satt opp.

I  yngre år fikk han anledning til å delta i gårdsarbeid. Pausene ble benyttet til samtaler, om seidelen kom på bordet og landbrukspolitikk ble diskutert, kom de stadig til bondehøvdingen Helge Bergo. Den som tydligst og lengst har kritisert den nasjonale landbrukspolitikken.

Utgangspunktet for teaterstykket var et to dagers besøk hos Helge hvor samtalen ble tatt opp. Etterpå fulgte en lang periode med samtaler med involverte personer og lesing av stortingsmeldinger etc. Fakta feil skulle unngås,

For la det ikke være noen tvil, utviklingen i økonomien og nedgangen iantall gårdsbruk er en bevist, målrettet og ønsket handling.  Litt krangling for syns skyld klarer faglaga og staten å fremvise, spesielt rundt jordbruksforhandlingene.

I etterkant av forestillingen var det en debatt. Bergljot Stokkan, som forøvrig var referent fra stormøtet på Hitra i 1975, holdt apell og delte sine tanker om utviklingen i bygdene og matsikkerheten.

To bønder fortalte om sine erfaringer, kalkun produksjon med en omsetning på 14 millioner, men bare i år hadde lønnsomheten gått ned med 23%, i tillegg hadde bonden kommet i tanker om at dette var en matproduksjon  løsrevet fra lokale ressurser og var i sterk tvil om bygningene ville huse matproduksjon eller campingvogner og båter i framtiden .

Neste bonde hadde drevet med god hjelp et melkebruk en del år, men et dødsfall gjorde at 12 timers arbeidsdager hver dag ikke var så fristende. Selv om mye lå til rette for å utvide driften, så valgte han å gå til en vanlig jobb, 5 dager i uka og flere uker pålagt ferie. Og han angret ikke, men savnet gårdslivet.

Slike vitnesbyrd er sterk kost men viktig og nyttig. Kraften i slik deling av erfaring og tanker er nyttig for  å mobilisere en grasrot bevegelse som krever endring. Så får vi se om faglaga i landbruket finner det nødvendig å bedrive «brannslukking» på vanlig måte. Må håpe at en del forbrukere også vil kreve det i en verden der det meste er i oppløsning.

Regjerings plattformen har lovet å øke matproduksjon i norge til 50%, men det er for upresist.  Og det hjelper lite og bevilge milliarder inn i et system som har som mål å fjerne bønder.

Målet må være en produksjon som dreies gradvis over på norske forressurser. Og den følte urettferdigheten av lav lønn må heves til sammenlignbare grupper.

Representant fra det ene faglaget var tyddlig på hær skulle det kjempes til siste blodsdråpe for en bedring for bonden og forbrukern.

Jeg bor i ei bygd som isommer mistet den siste melke bonde, dette er trist, men slik er det over hele landet og da blir det bekymringsfult.

Vidar Udseth