I dagens samfunn har både voksne og barn mange muligheter for å finne en meningsfull fritidsaktivitet, også her i øyriket. Det finnes mange muligheter i Hitra, både innen idrett og kultur. Det er en glede å se den fantastiske idrettsparken og den store Hitrahallen i Fillan sentrum. Også i grendene finnes det mangfoldige muligheter for alle aldersgrupper. Lag og foreninger står sterkt i øyriket.

En stor presentasjon er blant annet, når en vektløfter i 70-kilos klassen klarer å løfte en vekt på 100 kilo. Det trengs både styrke og teknikk, og det må mye trening til for å mestre dette.

Vektløfterens føtter bærer da en vekt på 170 kilo, selv om det kun er i noen sekunder. Vektstangen er så tung at det blir umulig for atleten å legge den sakte ned igjen. Den sleppes ut av hendene i fritt fall. Vektløfting er en populær idrett som drives verden over. En riktig løfteteknikk er veldig viktig for å ta vare på alle vektbærende ledd, som blant annet ryggen og kne.

Mange av oss er ikke klar over at det finnes mennesker som har 170 kilo kroppsvekt. Noen bærer den tunga vekta si livet ut. Det finnes ingen mulighet å legge 100 kilo overvekt av i løpet av få sekunder. Selv om overvektige må bære like mye vekt som vektløfteren vår, blir det likevel ikke sett som en stor prestasjon. Tvert imot skal de helst skamme seg.

Skamfølelsen er noe av det verste som finnes. Mens kjærlighet og glede bygger mennesker opp, er derimot «skam» en følelse som kan ødelegge oss totalt. Jeg møtte en gang ei ung kvinne som skammet seg så mye over faren sin, at hun ble mental syk. Faren hennes var en kriminell bankraner. Hun fungerte ikke i arbeidslivet og trengte psykologhjelp. Andre mennesker skammer seg over at de er annerledes.

Et folk som bruker skam til å oppdra barn eller voksne, er ikke et kristent samfunn. Skammekroken i skolen eller gapestokken er brukt i forskjellige samfunn opp gjennom tiden, der kristne verdier er nedprioritert.

Snart er det jul og med det følger en fire uker lang fastetid i advent. Når man faster skal man spise lite eller ingen mat i en begrenset tidsperiode. Fastens opprinnelse kommer nok fra steinalderen, men i kristen tid ble faste aktuelt gjennom Jesus – da han fastet 40 dager i ørkenen.

I evangeliet etter Matteus finnes historien om Jesus som fastet uten å spise en eneste matbit i de 40 dagene han gikk rundt i ørkenen.

I fastetiden skal man derfor være spesielt oppmerksom på hvordan våre slektninger, venner, naboer og de vi ellers har kontakt med, har det bra. Det finnes medmennesker som ikke har det så bra. De bærer kanskje med seg en «usynlig vekt» på skuldrene. Det kan føles som om å bære 100 kilo gjennom hele dagen. Da kan et smil og et vennlig ord være nok til å hjelpe. Det handler om å være et godt medmenneske uavhengig av religion, etnisitet eller legning. Men de som er døpt i menigheten har et spesielt ansvar.

Som Paulus en gang sa til menighetene i Galatia: «Bær byrdene for hverandre og oppfyll på den måten Kristi lov.»