Vi leser med stor overraskelse innlegget fra Hitra Arbeiderpartis Monica Mollan og John Lernes, hvor de presterer å skrive at «Kuttet i eldreombudet er bra!» og senere i teksten at dette ombudet er å betrakte som unødig statlig byråkrati. Det er nesten så man ikke tror det man leser! Er virkelig et ombud som skal ta vare på eldres rettigheter og deres ve og vel bare et unødig byråkrati for Arbeiderpartiet? Hvorfor gjelder dette i så fall bare Eldreombudet, og ikke for eksempel Barneombudet eller Sivilombudet?

Mollan og Lernes har rett i én ting i sitt innlegg, nemlig at opprettelsen av Eldreombudet var en svært viktig sak for FrP da vi satt i regjeringen. AP-representantene kan gjerne kalle det «ekte valgflesk», men for oss var dette en viktig opprettelse fordi vi trenger at eldres rettigheter tas bedre vare på, og at de har et ombud som taler deres sak i offentligheten. Det blir stadig flere eldre i Norge, og vi vet at de eldre ikke nødvendigvis er de som roper høyest i samfunnsdebatten – nettopp derfor trengs det et Eldreombud.

Når Arbeiderpartiet på Stortinget og i regjering begrunner nedleggelsen med at disse oppgavene kan overføres til Pasient- og brukerombudet, sier de samtidig indirekte at alle eldre er pasienter eller brukere. Det sier de samtidig som det blir flere eldre, flere eldre enn noen gang er friske lengre og mange eldre blir boende hjemme lengre, men i Arbeiderpartiets øyne er det først og fremst pasienter, ikke en ressurs for samfunnet.

Stortinget vedtok enstemmig å opprette Eldreombudet ved lov i 2020. Den gang var Arbeiderpartiet for Eldreombudet, nå er det bare «unødig byråkrati». Forstå det den som kan.

Tom Skare, gruppeleder Hitra Frp Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant Frp