Regjeringa Solberg oppnevnte 7. september 2018 et partssammensatt utvalg som skulle vurdere hvordan skattesystemet for havbruk burde utformes for å bidra til at fellesskapet får en andel av grunnrenten, også fra eksisterende tillatelser. Havbrukskatteutvalget NOU 2019:18.

I norsk sammenheng er grunnrenteskatt særskilte skatter for å sikre felleskapet deler av superprofitten som skapes ved bruk og salg av felles naturressurser. Aktørene i industrien pålegges i tillegg andre skatter og avgifter som også kan være begrunnet med bruken av naturressurser.

Innføring av grunnrenteskatt på fiskeoppdrett ble droppet i 2019 etter sterke protester fra industrien og havbrukskommuner. Den ble erstattet med en produksjonsavgift som har steget fra 0.25 til 0.56 kr/kg rund fisk.

Etter ett år ved makta tok regjeringa Gahr Støre fram igjen forslaget fra Havbruksskatteutvalget 2019 om grunnrenteskatt og har sendt den til høring med frist 4.1.2023. Den foreslåtte grunnrenteskatten på 40 prosent for oppdrett av laks i norsk farvann skal gjelde fra 1.1.2023.

Dette har ført til sterke protester fra interesseorganisasjonene og befolkningen langs Norges kyst med fakkeltog og markering foran Stortinget. Det beskrives at fiskeoppdretterne vil trekke seg ut, mange underleverandører vil miste kontrakter og kysten vil avfolkes. Dagens Næringsliv skrev i en leder 26.9.2022 – to dager før det nye forslaget ble lagt fram- at tiden er inne for grunnrenteskatt på lakseoppdrett og at både næringsliv og lokalsamfunn tåler det. Grunnrenteskatt tar ikke jobben fra folk skriver Karine Nyborg ved Økonomisk institutt, UiO.

Når det koster rundt 40 kroner å produsere en kilo laks, er fortjenesten rundt 20 kroner kiloen. I 2020 var lakseprisen 56 kroner kiloen og dette ga oppdretterne driftsmarginer på 20–25 prosent, en superprofitt få andre næringer er i nærheten av.

40 prosent grunnrenteskatt vil redusere en driftsmargin på 25 prosent til 15 prosent, som fortsatt er en meget god fortjeneste.

Utenlandske aktører eier en økende andel av produksjonskapasiteten i oppdrettsnæringa og i de tjue største selskapene steg andelen utenlandske eiere fra 41.9 prosent til 47.3 prosent fra 2015 til 2018.

I de resterende oppdrettsselskapene falt den utenlandske eierandelen fra 12.2 prosent til 11.6 prosent i samme tidsrom og tallene er i dag omtrent uendret. Mowi er den største lakseoppdretter i Norge med 77 prosent utenlandsk eierskap.

Salmar er nest størst med 30 prosent utenlandske eiere.

Med en gjennomsnittlig laksepris på rundt 95 kroner/kiloen kan fortjenestemarginene for andrekvartalet i 2022 bli de aller beste noensinne, med mindre råvareinflasjonen har spist opp mye av lønnsomheten.

EBIT er et mål på bedriftens lønnsomhetsgrad når man også regner med investeringene.

Earnings Before Interests and Taxes som er inntjening før renter og skatt.

Mowis totale operasjonelle EBIT pr. kg laks i tredje kvartal 2022 var om lag 27 kroner.

40 prosent grunnrenteskatt ville ha redusert Mowis EBIT i Norge fra ca. 27 kroner til ca. 16 kroner pr.kg laks, som fortsatt er høyere enn i alle de andre landene der Mowi opererer, men dette kan variere fra år til år.

«Grunnrenteskatt kan være en fornuftig løsning for å sørge for at overskuddet fra oppdrettsnæringen blir værende i Norge. Slik kan man sikre at fellesskapet får sin del av avkastningen selskapene får ved å utnytte naturressurser det ikke fullt ut betales for». Prof. Jan I.Haaland, NHH.

Hva grunnrenteskatten skal beregnes ut fra er i forslaget allerede endret fra Nasdaq spotpris, som oftest er høyere enn langsiktige salgsavtaler, til faktisk salgspris. Her er dog en hake, da oppdrettere som også videreforedler kan selge laksen billig til seg selv og dermed betale mindre grunnrenteskatt.

Kjøp av nye konsesjoner bør regnes som fradragsberettiget investering. Om formueskatt på arbeidende kapital bør fjernes er omdiskutert. Utenlandske eiere av havbruksselskaper i Norge betaler ikke formueskatt, og sjeldent i sitt eget land. Dette dis-favoriserer norske eiere og tapper unødig egenkapitalen.

Betyr den foreslåtte grunnrenteskatten at Mowi, som i Norge har og sannsynligvis fortsatt vil ha sin største fortjeneste på lakseoppdrett, vil flytte sine operasjoner til der det ikke er grunnrenteskatt? Eller er norsk farvann, infrastruktur og arbeidstakere med kompetanse et fortrinn de helst ikke vil gi slipp på?

Jeg vil gjerne vite hva lakseindustrien selv mener er rimelig betaling for bruk av felles ressurser.

Steven Crozier,

pensjonert fastlege og kommunestyrerepresentant for Rødt Frøya