Vi har en regjering som kunne fått flertall for erklæringen som ligger til grunn for regjeringssamarbeidet mellom AP og SP. Så skjer det forunderlige at de velger bort dette flertallet og søker til høyre i politikken.

På femtitallet ble jordbrukere lovet økonomisk likestilling – den uteble og vi fikk i 75 Hitraaksjonen – det tydeligste sosiale opprøret etter krigen. Støyen fra Akp-ml og deres våpendragere var så lammende at de ødela muligheten for viktige diskusjoner på Hitra og i årene etter. Storbøndene og ansvarlige personer kunne puste lettet ut. I etterkant av den store optimismen som Hitra opprøret skapte fikk vi kjente problemer som overproduksjon og prisfall på produktene som bønder skulle selge. Og makteliten som nå i snart 75 år har styrt jordbrukspolitikken – under radaren – (dvs. utenfor folkevalgt politisk innblanding) - kunne etter et lite opphold etter 75 fortsette å mate trollet med statsmidler og overproduksjon av landbruksvarer.

Vi vet at to naboer som hadde betydelige jobber i henholdsvis Norges Bondelag og Landbruksdepartementet på 50-tallet. Så når Gerhardsen ønsket arbeidskraft til industrien, så passet dette godt inn i disse to sin drøm, om å effektivisere jordbruket. De hadde mulighet og gjennom føringsevne. « I Paul M Dahlberg og John Ringen si tid var ikkje byråkratiet større enn at eit par personer kunne avgjera det meste over pjolterglasset. Og landbruksorganisasjonene var mektige nok til å «disiplinere» bøndene på ein så effektiv måte at dei mest utan open motstand var med på å avvikla seg sjølve. Dei få som prøvde å reise på seg, vart gjort uskadelege heller fort.» Sitatet er fra Helge Bergo si bok «avviklinga av den norske bonden»

I året for markering av 75 års jubileet for stiftinga av Norges Bondelag var det invitert en god del aktører i jordbruket for beskrive utviklingen. «Færre men sterkere» var hovedbudskapet i boka – dette ble så tydelig at den ikke kunne offentliggjøres eller gjøres tilgjengelig for medlemmene. Det ble bestemt at den kun skulle brukes internt og til en engere krets. (den er nå digitalisert)

I 75 visste svært få bønder hva strukturrasjonalisering betydde og dessverre ser det ut til at bevissthetsnivået er like dårlig i dag – iallefall årsak og konsekvens til bruks-nedleggelsen.

Antallet bønder som må forlate næringa hvert år tallfestes i jordbruksavtalen som blir framforhandlet mellom staten og en eller begge bondeorganisasjoner. Siden blir dette vedtatt i Stortinget.

Grytten utvalget påpekte noe viktig, nemlig den store økonomiske ulikheten mellom bønder og ulike produksjoner. Dette er en viktig bekreftelse på at landbrukets «økonomiske tredemølle» fortsatt virker som forutsatt.

«I et jordbruk hvor det stadig fortsette å komme mer arbeids og arealsparende teknologi etter at produksjons kapasiteten er blitt stor nok til å dekke etterspørselen etter produktene, får vi en prosess som en amerikansk landbruksøkonom, W. W. Cocherane, har kalt den «økonomiske tredemølle» i jordbruket. Inn i denne «møllen» bringes det stadig mer effektiv teknologi, som øker produktiviteten av arbeid og areal på de bruk som skaffer seg teknologien. Andre steder «maler den ut» overflødig gjort arbeidskraft, jordbruksarealer og brukere som ikke klarer seg i konkurransen,»

Dette sitatet er fra Sigmund Borgan sin bok «Noen emner fra landbrukspolitikken»

Det er bare 2 prosent av bøndene som trengs for å drive mølla – de såkalte foregangsmenn – disse som bygger store fjøs og kjøper gigantiske traktorer får side opp og ned i pressen. Når da storparten av statsoverføringene og omsetningsmidlene knyttes til produksjonsdrivende måter blir resultatet blodig urettferdig i næringa. Og vi får som resultat like lav forsyningsgrad/matvaresikkerhet som for 50 år siden – 40 %. Gjengroing i mange distrikter pga. uutnytta forressurser og fortettings problematikk i tettsteder.

Det er godt kjent at ledene personer i ungdoms og idrettsmiljø bli kledd opp og foret med merkeprodukter – være seg klær, utstyr eller drikke. En menneskelig faktor (misunnelse) som bli utnyttet.

Mistenksomheten til deler av bondeorganisasjonene er stadig økende, om det er passiviteten eller kamplysten som skiller er ikke godt å si.

Kan noen av disse faktorer gjøre oss i stand til å belyse jordbrukets egentlige maktelite?

Det har blitt advart mot kommende klimakrise og konsekvenser i flere tiår. Nå melder media at det er tomt for såkorn som vi ønsker å kjøpe fra Finland og Sverige – har vi stelt oss slik at vi ikke tåler 2 uår på rad? I mens har kornsiloene blitt omgjort til leiligheter og utstilling for kunst. Og vi ser antagelig bare begynnelsen på klimaendringer som blir villere med ekstrem tørke og nedbør.

Småskala jordbruk brer om seg, pallekarmer blir fylt med jord og nyttig erfaring blir gjort, med dyrking og lagring. Mistenksomheten for matsikkerheten kan være årsaken, krig i våre nærområder eggmangel etc

Kjære bønder og forbrukere, press på for å få fram maktapparatet som setter regjering og folkevalgte politikere i denne fortvilte situasjonen. Dette er oppskriften på politikerforakt.

Trollet har siden Hitraaksjonen i 1975 unngått sollys i 49 år, på tide å få det til å sprekke! Det skal bare «litt» til.

Vidar Udseth – mangeårig leder i Hitra Bondelag – avsatt etter ordre – nå utmeldt fra Norges Bondelag