For første gang er jeg rammet av streik, helt uforskyldt, som tredjepart som det heter, og det er ingen behagelig opplevelse i høstmørket når Hemne Kraftlag eller fagforeningen nekter sine ansatte å reparere en enkel feil i en trafostasjon tvers over veien der jeg har feriehus på Hemnskjela.

Det betyr at jeg må leve i mørket, prisgitt dagslyset så lenge det varer i november, og det betyr i tillegg at jeg må reise over til Hitra for å innta et varmt måltid; tørrmat går til nød, og kaffetrakteren fungerer på lavbluss; ellers er varmekabler ute, fryser og kjøleskap helt på grensa slik også varmvannstanken er det, og lyset, ja si det, det er ikke all verden.

Sånn vil jeg ikke ha det, og sånn vil heller ikke de øvrige husstandene som er koblet til samme trafostasjon ha det, og her må Hemne Kraftlag/fagforeningen innse at dersom den pågående streiken ikke har en nær løsning, må det gis dispensasjon for å gjøre en enkel reparasjon slik at normal strømforsyning kan fungere slik den skal.

Flere meninger finner du på hitra-frøya.no/meninger

Jeg snakker ikke for meg selv eller min syke mor, jeg snakker for de nærmest fastboende som opplever samme situasjon som jeg gjør (selv kan jeg reise hjem når jeg måtte ønske), mens de får, med mindreårige barn, med ansvar for en delvis pleietrengende far og med dyrehold, en ekstra belastning som de skal spares for.

Her er det snakk om en fornuft som kan overordnes de forhandlingsstrategier som styrer konflikten.

Oddmund Hagen