En skal ikke undervurdere verdien som ligger i det å gjenta noe mange ganger. En tekst som jeg pleier å ta med i skriftlesningen i nesten hver begravelse er Salme 139, vers 1-12 og 23- 24. Salmen befinner seg i Det gamle testamentet.

Jeg tror at du skal lete en stund i de bibelske skriftene før du finner en lignende tekst som beskriver Guds omsorg så utførlig som dette. Omsorg handler om det helt grunnleggende som vi mennesker trenger, nemlig det å bli sett og hørt som den man er. Dette vet Gud fordi han har skapt oss. Dette må ikke forstås dithen at alle våre behov blir dekket fullt og helt. Av og til vet vi jo ikke selv hva som er til det beste for oss, men det vet Gud. Det handler om det helt fundamentale og grunnleggende i oss mennesker.

Omsorgen salmisten beskriver er ikke stykkevis og delt, men kontinuerlig og vedvarende, hele veien, hele livet igjennom. Dette er en barmhjertighet og omsorg som for mange mennesker er mer eller mindre fremmed. For dem blir slike ord både vanskelig å forstå og vanskelig å skulle relatere til. For noen skyldes dette manglende kunnskap. For andre har livets tøffe tak gjort det vanskelig å ha tillit til at Gud er en kjærlig Gud. Selv for mennesker som er kjent med det bibelske materialet, som Salme 139, kan slike omsorgsfulle ord fra Gud være utfordrende nok når livet slår inn på godt og vondt.

Påminnelsens og gjentagelsens kraft skal en ikke undervurdere. Forteller du til deg selv jevnlig at du ikke duger og er mer eller mindre mislykket, eller at ingen ser eller hører meg, ja, da kan dette mest sannsynligvis bli en etablert sannhet for deg etter hvert. Saken er den at dette er løgn og har ikke et snev av sannhet i seg. Vi er alle en del av et hele på denne jord, et mangfold. Du er helt unik. I en tid hvor alt virker til å være flyktig og i konstant bevegelse så står Bibelens ord fast som en klippe eller ei øy der ute på havet. Ordene om Guds omsorg er hogd i stein. Gud har omsorg for oss alle sammen.

Knut Torfinn Øydna, sokneprest på Frøya