Jeg tror de fleste kan kjenne seg igjen i dette med bekymringer. Vi har nok alle ulike former for bekymringer i livene våre. Barn, ungdom, voksne og eldre har i ulik karakter - og ulike felt - noe vi bekymrer oss for. Bekymringene i livene våre kan sammenliknes med en tung ryggsekk som vi går og bærer på.
Det er helt naturlig å bekymre seg. Det at vi bekymrer oss betyr at vi bryr oss. Når vi bryr oss går vi til handling for å hindre eller sørge for at noe skjer. Det er nødvendig å bekymre seg.
Bekymring er som ofte knyttet til nære ting. Det vi bekymrer oss mest om er som regel helse og økonomi - det kan være mange andre ting også, som for eksempel jobben, å reise til steder vi ikke har vært før eller møte folk vi ikke kjenner.
Det er viktig å slippe litt vekt ut av sekken av og til, men det er ikke alltid enkelt å få det til. Ofte kan det å dele tankene våre til noen som lytter hjelpe oss. Bare det å sette ord på tankene kan gjøre at vi forstår ting bedre.
Finn noen å snakke med – det kan være venner, en nabo, lærer, diakon, prest…
Hver nyttårsaften ser jeg frem til å høre hva Kong Harald har å formidle til oss.
Denne gangen sa Kongen vår noe i nyttårstalen som jeg ble veldig glad for. Han sa at vi må løfte blikket til utlandet og her hjemme. Vi må ha innlevelse og forståelse for mennesker som lever annerledes enn oss selv, og vi må ta oss tid til hverandre. Vi må løfte blikket og spørre: Hva kan jeg gjøre for deg?
Det er kloke ord og noe som vi alle bør ta med oss inn i det nye året. Spør noen du ser er ensom eller som sliter – Hva kan jeg gjøre for deg?
Jeg ønsker dere alle et godt og velsignet nytt år!
Heidi Fugelsøy
Diakonimedarbeider, Hitra