Nye Helseplattformen for Midt-Norge.

I Adresseavisen kan vi lese at ordførerne i flere kommuner uttaler seg med stor skepsis til den tidligere omtalte helseplattformen. Dette gjelder også ordføreren i Hitra kommune. Dette er i utgangspunktet en gigantisk datarevolusjon som skal kunne gi alle innbyggerne en journal som skal være tilgjengelig over hele landet.  En ide som tilsynelatende virker positiv. Ved siden av journalen din skal også mange andre saker kunne gjøres tilgjengelig i denne plattformen. 28 trønderske kommuner, deriblant Hitra og Frøya, har knyttet seg til prosjektet. Men nå vil flere muligens trekke seg ut igjen, fordi det er usikkert hvor dyr Helseplattformen vil bli.

Bakgrunnen for at ordførere i flere kommuner nå begynner å bli skeptisk er at vi driver og vedtar prosjekter vi ikke aner konsekvensene av når det gjelder kostnader, hverken når det gjelder selve investeringene, men også kostnadene ved drift av selve systemet.

I Rødt Hitra har vi fra første dag vært skeptiske til hele prosjektet. Ikke til selve ideen, men til gjennomføringen og til hvem som skal ta kostnadene for dette prosjektet. Vi uttrykte derfor vår skepsis mot prosjektet da saken var oppe til behandling i formannskapet og kommunestyret. Vi stemte også mot hele saken. ( P.S 100/21)

Rødt sin begrunnelse er at denne reformen må sees i sammenheng med andre reformer innen området helse. Her må nevnes blant annet samhandlingsreformen. Dette er også en reform som på svært mange områder har fått konsekvenser for den kommunale helsetjenesten med et økt krav om tidligere intensivering av helsetjenester til kommunens innbyggere. Dette er for eksempel knyttet til hurtigere utskrivninger av pasienter fra sykehusene med at de blir registrert ferdig behandlet på 2 linjenivå og skal tilbake til 1 linje så snart de ikke lengre er avhengig av spesialisthelsetjenesten. Noe som fører til kraftig økning i presset på vår allerede hardt belastede kommunale helsetjeneste. Viser her til uttalelse i avisa fra fastlege og kommunelege Knut Furuseth i Meråker som skriver:

«Vi sliter fortsatt med følgene av Samhandlingsreformen, 2009. Kommunene har ikke økonomi til å få bygget opp tjenestene slik at de kan ta imot og videreføre behandling/rehabilitering av stadig tidligere utskrevne pasienter fra sykehusene. Det er økende mangel på sykepleiere, vel 7000 nå. Fastlegeordningen er i krise, kommunehelsetjenesten, sykehjemmene og sykehusene mangler personell, behandlingsrom og sengeplasser. Flere behandlingsmuligheter, flere eldre, økende krav og forventninger forsterker krisen.

Helseledelsen i Midt-Norges svar på utfordringene er besnærende: Helseplattformen . Den er basert på de ulike IT-løsningene man hadde. Selv om daværende kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i 2015 uttalte at det skulle bli slutt på de gigantiske IT-prosjektene, så er den blitt nettopp det.

Advarslene fra fagmiljøene, nasjonalt og internasjonalt er med få unntak unisone. Det gjelder i valg av type IT-løsninger, valg av kun én leverandør (Epic) som skal stå for fremdrift, kostnader, funksjonalitet, nytteeffekt, og om alle vil knytte seg til IT-løsningen (sykehus, kommuner, fastleger og avtalespesialister). I tillegg kommer Riksrevisjonens kritikk av prosessene.

De årlige kostnadene med Helseplattformen, slik de så langt synes å fremstå, tilsvarer knappe to sykepleiestillinger for Meråker kommune, minst 14 for Stjørdal, vel 100 for Trondheim og over 400 for kommunene som omfattes av Helse Midt. Helseplattformen har vurdert kostnadsusikkerheten som lav. Erfaringer fra Danmark (seks år med misnøye) og så langt hos oss (forsinkelser) sammen med manglende konkretisering, allerede gammel teknologi, uavklarte juridiske, etiske og praktiske forhold, tilsier en meget høy risiko. De årlige kostnadene vil derfor utgjøre enda flere helsepersonellstillinger. I tillegg kommer investeringskostnader.»

Så langt er det kun tre av 25 representanter i kommunestyret som har sagt nei til prosjektet. Rødt sitt utgangspunkt er at det er staten som bør styre dette, og selvsagt stå for utgiftene og ikke la kommunene blø for noe staten selv har satt i gang.

Det er derfor svært gledelig når ordfører Haugen til Adresseavisen uttaler: «Det kan hende at vi hopper av». Min oppfordring til ordføreren er at det bør vi gjøre så fort som mulig.

Alle kommunene i Midt-Norge har inngått opsjonsavtale om å kjøpe seg inn i Helseplattformen. Hitra kommune og Frøya kommune har begge sagt ja til å løse ut sin opsjon i den digitale helsesatsinga som har en anslått kostnad på 3,3 milliarder kroner.

Staten har også satt i gang et lignende tiltak for alle områder som ikke omfattes av Helseplattformen i Midt-Norge, nemlig det som sentralt handler om Akson. Vi er ikke en gang sikre på om disse løsningene vil være i stand til å kommunisere med hverandre. Til opplysning er hele dette prosjektet Akson og Helseplattformen beregnet til å koste samfunnet opp under 30 milliarder kroner. Det absolutt største dataprosjektet noensinne. Og hvor tror dere disse pengene skulle belastes fra, om ikke nettopp våre helsebudsjetter. På denne bakgrunnen vil Rødt Hitra fortsette sin motstand mot helseplattformen slik den framstilles i dag. Vi vil samtidig gi vår støtte til et felles utspill fra alle berørte kommuner i vårt distrikt som går ut på å samle sin motstand mot dette, og kreve at staten bør være den som tar ansvaret for videre utvikling.

Med hilsen

Jann O. Krangnes

Formannskapsmedlem for Rødt Hitra