Steven Crozier skrev den 6.desember en god orientering om rammene rundt organiseringen og finansiering av Norges vindkraftutbygging.

I den energikrisa som vi er inne i er det sterke krefter innen makteliten om at det må bygges ut mer vindkraft, primært til havs, men også på land vil de satse mer. Det som forundrer, er at de samme krefter fokuserer sterkt på at vi må redusere fotavtrykket i naturen. Vindkraft er en upålitelig energikilde. Det har bl.a. Tyskland i stort mon fått merke. Trøndelag har også i det siste fått føle det på lommeboka.

Den energikilden vi ikke kommer utenom i nær fremtid er kjernekraft. Vindkraft og solenergi har ikke potensiale for å kompensere utfall av fossil energi.Vår energiminister er imot kjernekraft og argumenterer ut fra pris, manglende kompetanse og at det vil ta for lang tid å fase den inn. Uttalelsene er mer tuftet på et prinsipielt syn enn en saklig vurdering. Det virker som om departementet er sterkt påvirket av de ulykker som fant sted i USA, Ukraina og Japan. I etterkant viser det seg at skadevirkningen på grunn av stråling har vært minimale. Sammenlignet med ulykker innen produksjon av andre energikilder er de knapt signifikant; her er kullindustrien den store synderen.

Norge har hatt høy kompetanse på kjernekraft. På 70-tallet arbeidet NVE med kjernekraft-prosjekt og hadde vurdert flere steder i Norge som kunne vær egnet. Orkland var ett av stedene. Våre naboland har høy kompetanse innen kjernekraft. Et dansk selskap, Seaborg Technologies, ser for seg et stort salg av småskala kraftverk. Selv om utviklingen har stagnert i Norge har det skjedd en stor utvikling på verdensbasis. I dag arbeider en med en 4.generasjons reaktor. De er under utprøving i Kina. I Norge har 2 selskap en unik kompetanse innen kjernekraft. Det ene, Norsk Kjernekraft AS, har planer om å bygge et anlegg i Sør-Norge innen 2030.

Lagring av avfallsstoffer er sett på som det største risikomomentet med kjernekraft. Det er lite plasskrevende, men har lang lagringstid.

Den siste generasjon kjernekraftverk er basert på Thorium. Det har vi rikelig av i Norge. En Thorium-reaktor produserer mer energi enn den forbruker og kan i tillegg nyttiggjøre seg uran og plutonium-avfall fra gårsdagens reaktorer. Vi får håpe norske styresmakter frisker opp den latente kompetansen vi har innen faget. I motsatt fall vil Norge fra å være en «energirik nasjon» til en «energifattig nasjon» når oljen er faset ut.

Ola Blokkum

17.12.22