Else Schei til minne

Else ble født i Rognvika på Kvenvær 7. januar 1940 og vokste opp som enebarn sammen med foreldrene Hilda og Karl. Da freden hadde kommet, ble husholdningen forøket med onkelen Paul Rognvik som hadde vært krigsseiler. Elses barndomshjem var en typisk sjølbergingshusholdning der mat fra gården ble godt supplert med fiske.

Else var interessert i fiske og annet friluftsliv. Da fetteren Bjørn var liten, var han ofte med sin eldre kusine på fiske. Ble han sliten, tok hun ham på skuldrene og bar ham videre.

Etter konfirmasjonen fikk Else arbeid på en konfeksjonsfabrikk i Molde, og senere på en konfeksjonsfabrikk i Trondheim. Hennes yrkesvalg passet godt sammen med hennes interesser for tekstiler. Else var en mester i strikking, hekling, broderi og annet håndarbeid. Hun hadde alltid noe hun koste seg med å lage, enten det var strikkaplagg, duker eller grytekluter.

Else hadde kjent Sverre Schei lenge da de ble et par. Som gift bodde de først på småbruket hans i Snekkvika før de kjøpte hus i tettbebyggelsen på Kvenvær. Sverre gikk bort i 2006.

Else var raus i sin støtte til foreninger og lag. Misjonen stod henne nær, likeledes andre humanitære organisasjoner som Sanitetskvinnene og Blindeforbundet. Elses foretrukne kjæledyr var katt, og de tre kattene hennes gav henne stor glede de siste årene. En gang hun slapp Mio ut, sa hun med sin humoristiske tone «Folk lufte hundan sine, kattan har bein sjøl.» Else var rask i replikken, men alltid med en god tone.

Else hadde en god estetisk sans, noe stua hennes bar preg av. Hagearbeid var også en av hennes interesser, hun var flink med blomster og hadde sin egen stil. I stedet for store og markerte midtpunkt, hadde hun noen blomster her, andre der, og der borte var det noe annet som trivdes med å vokse. Dette gjorde hun på en slik måte at hagen fikk en rolig, harmonisk og trivelig helhetsvirkning.

De siste par årene ble tunge for Else, hun fikk tiltagende problemer med minnet. En dag ble det plutselig innleggelse på sykehjemmet på Fillan. Der fikk hun to stygge fall i gulvet, og en uke senere, 15. juni år, gikk hun bort.

Bjørn Moen (fetter)

Ingvar Aa. Klingenberg (gammel nabo)