Helgetanker
Som barn tilbrakte jeg mye tid på Innlandet bedehus i Kristiansund. Det var en trygg og god plass å være. Jeg opplevde at der var det hjerterom, og det var aktiviteter for barn og voksne – søndagsskole, barnekor, juleverksted, basarer og andakter.
Jeg deltok på det meste av aktiviteter, og aller mest likte jeg å synge og lytte til andaktene. Når predikanten sto framme på podiet og prekte om Jesus sine under og ligninger, satt jeg på stolen og dinglet med føttene mens jeg lyttet iherdig. Jeg forsto ikke mye av det som ble sagt, men jeg fanget opp at Jesus var en snill og klok mann. Jeg var fasinert av at han kunne gå på vannet og at han gjorde folk friske.
Så var det de gode gamle «bedehussangene» og allsangen - jeg elsket å synge med. Melodiene var fengende og lette å synge. Mens jevngamle unger i nabolaget sang Mikkel rev og Alle fugler små de er, sang jeg Hvilken venn vi har i Jesus og Han er min sang og min glede.
Når jeg lukker øynene, kan jeg ennå kjenne lukta av varme panelovner og brennende talglys – jeg hører fortsatt den brusende høye allsangen som runget i storsalen. Jeg ser for meg ansiktet til predikantene og tilhørerne. Det er gode minner som jeg har gjemt i hjertet mitt.
Ønsker dere en velsignet helg.
Heidi Fugelsøy
Diakonimedarbeider
Velsigna band som bind Guds folk saman her,
i same kjærleik, same sinn som i Guds himmel er.
Vi er av kongeætt, eit heilagt syskenlag,
men ser vår høge adel rett fyrst på den store dag.
Her skil dei store hav Guds folk i ymse land,
men bundne saman vert vi av dei sterke Andens band.
Om nokon av oss lid, så græt vi andre med,
og vert han atter løyst og fri, vi oss med honom gled.
Vi kjenner saknad sår når her vi skiljast må,
men vonar i Guds rikes vår kvarandre atter sjå.
Tekst: J.H. Newman
Oversatt av: Peter Hognestad