Vi har lang tradisjon her i landet på å prioritere samferdsel for lavt i forhold til behovet. Spørsmålet brukerne av veiene sannsynligvis vil stille seg er om det er viljen eller evnen det står i. Utfordringen løses best ved felles front: en statlig fylkesvegpakke.

Opposisjon på fylkestinget har levert et offensivt budsjettforslag på samferdsel. Pluss 99 mi ll.De konkretiserer omprioriteringen med en liste over tiltak de vil gjennomføre: Bennaveien FV 695 i Melhus, FV 30 (rassikring og helhetlig utbygging), Nerskogveien (Rennebu og Oppdal) og Flatvalveien (Frøya).

Alle disse tiltakene har vært til behandling tidligere i fylkesutvalg eller fylkesting. Går man tilbake til saksframleggene der finner man beregninger på de fleste av tiltakene og hva dette koster. Summen er på minimum 168 mill. Tar man med midler som er satt av til tiltak for å redusere forfallet men ikke fordelt enda, så mangler fortsatt minimum 50 mill på å finansiere hele lista. Da må selvsakt andre ting gå ut. Det er bra at man er offensiv på fylkesveiene vegne, men opposisjonen lover mer enn de kan holde.

I tillegg økes risikoen ved å hente penger fra fond og fra «sikkerhetsmargin» som er lagt inn for evt. endringer i rentenivå. En slik endring vil slå hardt ut for fylkeskommunen fordi vi har mye gjeld. Konsekvensen er at hvis uforutsette ting skjer, så vil det gå ut over tjenesteproduksjonen i fylket. Det har vi opplevd tidligere.

Flere meninger finner du på hitra-frøya.no/meninger

For å finansiere rassikrings-tiltak i Roan måtte asfaltprogrammet reduseres og det gikk ut over planlagt asfaltering i Agdenes. I dag har vi et samferdselsfond som kan håndtere uforutsette hendelser uten at det går ut over andre planlagt tiltak. I 2015 vedtok fylkestinget en veistrategi. Det er en strategi for «de dårlige tider» - for hvordan vi skal håndtere situasjonen med et økende vedlikeholdsetterslep. Den legger vekt på å prioritere de viktigste veiene først i tillegg til flaskehalser for næringslivet.

I budsjettet for 2016 ble det lagt inn 30 mill til fornyingsprogrammet som er ”verktøyet” som skal følge opp veistrategien. Dette ble styrket med ytterligere 42 mill i forbindelse med disponering av mindreforbruket for 2015. Fornyingsprogrammet skal være et fagprogram. Det betyr at rammen besluttes politisk, men fordelingen av midlene avgjøres av administrasjonen med strategien som ramme og ut fra faglige vurderinger.

Vi som er politikere på fylket har ikke kompetansen til å avgjøre hvilken vei som er verst og hvordan man angriper denne problemstillingen på en faglig god måte. Vi bestemmer rammen og føringene for bruken av pengene. Opposisjonen gir uttrykk for at de støtter veistrategien, men går i realiteten bort fra den allerede et år etter at den er vedtatt. Vedlikeholdsetterslepet krever en systematisk og faglig tilnærming over tid.

Opposisjonens forslag er i beste fall et skippertak som øker risikoen betydelig. Iom at mye av forslaget er finansiert med å ta penger fra fond – så kan man ikke følge opp med tilsvarende nivå neste år. Et skippertak kan være nødvendig, men det løser ikke utfordringen med vedlikeholdsetterslep. Selv om det ikke framstår slik, så er det faktiskt tverrpolitisk enighet om forfallet på fylkesvei må stanses og tas igjen. Posisjon vil følge vedtatt veistrategi og la den virke mer enn et år før man går bort fra den.

Karin B. Bjørkhaug (KrF)Leder i komite for infrastrukturFylkestinget i Sør-Trøndelag