Kommentarer til Innlegg i HF fredag før pinse,2.juni, om Rottingen Kristelige Ungdomsforening.

Min første kommentar er: Det er prisverdig at noen tar initiativ og bruker mye av sin tid til å få bevart minner om det lokalgrendas innbyggere bidro med for å bygge og utvikle sitt grendesamfunn Staulan krets. Petter Pettersen og Anne Marie Dranger Bachen burde hatt en kultur pris for sin innsats. Pettersen har over lang tid lagt ned et stort arbeid omkring Stølan skoles historie og mange av kretsens kulturverdier er bevart der.

Det er uhyre interessant å lese, men mye av det er for meg repetisjon av det jeg har hørt eller lest. Jeg er eldre enn de to og noe selvopplevd, men det aller meste har jeg som sagt hørt eller lest før.

Det jeg synes er meget viktig, er at det i artikkelen dokumenteres at det var Rottingen Kristelige Ungdomsforenings sitt styre og medlemmer som tok initiativet til å bygge huset Vikanhuset i 1912, som FORENINGENS hus. Foreningen finansierte det, arbeidet dugnad og disponerte det etter statutter som bygde på landsforbundets lov og normale foreningslover, altså formelt ble husets organisasjonens eiendom. Dette var et salgs overformynderi formulert av eliten i de store byene. De sikret seg rettighetene. Det er sammenlignbart med «husmannssystemet» eller leilenningskontrakter som den tid var vanlig. . Det var jo foreningens medlemmer som skaffet økonomien, finansierte og utførte det fysiske arbeid. Ikke rart at medlemmer og folk i bygdene gjorde opprør mot dette overformynderi og «tok over huset» som det ble sagt. Dette gjaldt ikke bare Staulan krets, men også andre steder på Frøya. Da jeg i min aktive tid på Frøya, prøvde å peke på at Vikanhuset egentlig var NKUF organisasjonen sitt hus, gikk en person fra Svellingen rundt til aldrende medlemmer som bekreftet at de aldri hadde hørt at KFUM-KFUK hadde noe eiendomsforhold til huset. Det motsatte slås tydelig fast i artikkelen og det dokumenteres. GLEMSEL er noe det må regnes med, derfor er det viktig at herr Pettersen og fru Dranger Bachen har lagt fram skriftlig autentisk dokumentasjon. Da blir det som skrives blir historisk korrekt. Takk for det ! Det som da likevel skurrer når jeg leser innlegget ,er at «Privat eie» er hovedoverskrift på 3 avsnitt i artikkelen . Det sies ikke noe om hva som var privat eid i teksten. Det forvirrer det faktiske forhold omkring eiendomsforholdet av huset som er dokumentert. Foreningen eide det, ikke privat eie. Bakgrunnen for foreningens stiftelse, er en blanding av fakta  og tanker/ resonnement. Her burde det blitt klart sagt hva som er fakta og hva som er tro/antagelser/sannsynligheter . Antall kvinner og menn, navn og tillitsverv de be valgt til. , er skriftlig dokumentert i protokollene. Men når det gjelder idèen og initiativet til stiftelsen, sies det at «sannsynligvis» var det slik. Altså ikke dokumentert. Det sies at det sannsynligvis var «forrige års konfirmanter» som sto bak initiativet, godt inspirert av sogneprest Traasdal. Han kom til Frøya og hadde da vært sekretær i Kristiansund Ynglingeforening i 6 år. Mest sannsylig var det han som sto bak initiativet og er også nevnt som nr.1 i den første bestyrelsen.(styret). At «fjorårets konfirmanter», kanskje ennå ikke fylt 15 år, skulle organisere, formulere lover og gjennomføre valg m.m. er ikke sannsynlig, selv om de senere i livet ble fremstånde betydelige personer. Når det i sammenhengen sies at Ynglingeforeningen i Kristiansund var forløperen til Norges Kristelige Ungdomsforbund, (NKUF)så er det dessverre direkte feil. Jeg har lært at stiftinga av NKUF skjedde i Stavanger 1881 , men i GOOGLE står det 1980. Men helt sikkert er det at det tok flere år før Kristiansund Ynglingeforening ble stiftet.

KM-bevegelsen i Norge kom opprinnelig fra England, der stifteren George Williams så det behovet for ungdomstilbud som oppsto i London da den industrielle revolusjon førte til at mengder av ungdom flyttet til byen. Verdensforbundet YMCA ble stift i Paris i 1944. Det t tok altså 35 år før det ble en start i Norge,  og ennå 20 år før det kom til Frøya og Rottingen. Til tross for disse mine kritiske merknader, gir jeg min uforbeholdne ros til Pettersen og Dranger Bachen for den innsats de har gjort.

Spongdal, 7, juni 2022.06.07

Sigbjørn Larsen