Arnulf Øverlands dikt fra 1936 er igjen blitt aktuelt. Jeg googlet dette denne uken og leser flg. om bakgrunnen for at Øverland skrev slik han gjorde: «Han skrev diktet fordi han så hva som var i emning og hvor farlig den politiske utviklingen var i Europa, både for demokrati og fred. Han ville advare mot de mørke og autoritære kreftene som var i ferd med å vokse frem. Han konkluderte med å si at Europa brenner. Arnulf Øverland var med dette diktet forutseende. Han leste og tolket skyene på horisonten.
Mange sier at krigen i Ukraina er det farligste vårt kontinent har opplevd siden andre verdenskrig. De har rett. Plutselig er vi satt mange steg tilbake i Europa. Etter tiår med fremvekst for folkerett og demokrati, er disse verdiene igjen truet. Ja enda mer: De er tråkket på og satt i et farlig spill.
Dialog og samtaler er byttet ut med kuler og krutt. Det er alltid er dårlig bytte. Også denne gang. Ordskiftet og retorikken som brukes er også skremmende. Dette viser hvor skjør freden er og at den aldri må tas som noen selvfølge. Det gjelder også de verdiene som våre vestlige demokratier er bygget på. De er vokst fram fordi kloke mennesker trodde mer på dialog fremfor makt, mer på samtaler enn våpen.
Domprosten i Tromsø minnet om noe viktig på TV sist helg. Han sa at det ikke er det russiske folket som fører denne krigen. Det er det russiske lederskapet. Det er en viktig påminnelse inn i en opphetet og vanskelig tid. Folket kan ikke bli ansvarliggjort for lederes valg og maktmisbruk. Det er viktig å minne hverandre om fordi vi har mange blant oss, både på skoler, arbeidsplasser og i nærmiljø, som nettopp kommer fra Russland og Øst-Europa. Kirken har også flere medarbeidere både fra landene som er berørt og fra land som tilhørte det tidligere Sovjetsamveldet. Opplevelser fra tiden bak jernteppet kan fort reaktiveres for dem nå.
Hva kan kirken gjøre nå? Vi har våre «førstehjelpsskrin» som vi kan ta i bruk. Vi kan åpne kirkedørene, slå på varmen i kirkehusene, legge til rette for lystenning, samtale og bønn for på denne måten å vise solidaritet med dem som er engstelige og redde. Vi kan gjøre slik salmedikteren Svein Ellingsen oppfordrer til:
«Noen må våke i verdens natt, noen må tro i mørket.»
Og videre: «Herre, du viser oss Kristi dag! Selv under livets tyngste slag er vi hos deg, du vår Gud.»
Også når Europa brenner…
Prost Dagfinn Thomassen