Anledningen til å bli invitert skal Berit og Karin ha æren for. Et tilfeldig treff og en hyggelig prat med flere over en kopp var det hele som skulle til. Særlig Ola og Solvår var effektive sporhunder.
For noen av oss var det fjerde gang vi møttes, den ene gangen i en alt for tidlig begravelse.
Spenningen var stor, for mange hadde vi ikke møtt på 49 år. Hele 37 stykker hadde anledning av et klassekull på 65.
Neste gang håper jeg det vil passe for fler, fordi det å tilhøre en flokk gir oss noe spesielt. Dette var kunnskap som ble nedskrevet i håvamål og siden gjentatt av avdøde lege og samfunnsdebattant Per Fuglelie.
En av oss måtte få forsikringer om at det ikke skulle være en presentasjonsrunde ved sammenkomsten. Og kan forsikre at vedkommende ikke var den eneste. Men stemningen løste seg fort opp. Så når Åse spurte om vi ikke skulle ta en enkel oppsummering av våre liv ble det godt mottatt. Og alle ga en kort oppsummering, hurra.
Og for en reise klassen hadde gjennomført – mange hadde nådd et nasjonalt nivå og andre hadde «bare» hatt et godt liv. For å nevne noe – barne hage, lærer, rektor, maskinfører, lastebilsjåfør, bussjåfør, lensmann, forsvaret, fiskere, fileskjærer, teppebærer, NSB, krabbefabrikk, lakseoppdrett, betong blander, redningsbil, fengselsvesen, mekanikere, bønder, butikkeier, helsearbeider,,sjømenn/kvinne, data og finans mm. Vi var blitt spredd over store deler av landet og bodd der i flere ti år, men i hjertet var vi hitterværinger. Og middagen ble avsluttet med Hitravalsen.
Tore Øverland, nylig avdødd, ble av flere hyllet for sin begeistring for natur og sitt smittende engasjement. At han åpnet døra for friluftsliv, vitenskap, jakt, fiske og gode matopplevelser. Et godt eksempel på hvor viktig det er med inspirasjon til den oppvoksende garde.
Sølvi hold et gnistrende innlegg om klima og miljø utfordringene kloden står ovenfor. Vårt årstrinn var de første elevene i Tore sin friluftsliv gruppe.
Ellers ble en klassetur til Sverige omtalt ......- og en konfirmasjons tur ut til Skårøya hvor det ble servert pølser til de fleste måltider og brakte oss 49 årtilbake. Slike minner gir oss gode røtter.
Noen hadde det ikke like lett på skolen, noen har opplevd ulykker,sjukdom og andre dramatiske hendelser i livet. Men slik er ofte livet, mener at for mange kommer livets motgang brått på. Noe skole og samfunn kunne satt på dagsorden. Men å ha noen å dele sorger og glede med er uvurderlig.
Vil minnes de som fikk et alt for kort liv, Anna B Jektvik (annikken), Arne J Utsetø, Anne Karin Norheim, Atle Kjerringvåg, Inge Haugen og Geir J Strøm.
Kan vi håpe på et nytt treff på året vi fyller 70? Siden et stavtreff før rullatortreffene?
Uansett takk for hyggelige samtaler og forhåpninger om å rekke en prat med resten av klassen neste gang.
Vidar Udseth
