Vi er svært takknemlig for alle årene vi har hatt nytt godt av alle arrangement som øyforeninga har stått i bresjen for. Undertegnede og alle i vår familie er samstemte i denne hyldest.

Da vi trappet ned på gårdsdrifta fikk vi anledning til å være på vår barndomsheim på Olderøya om somrene. Høydepunktene har vært øyforeningas årlig arrangement. Nevner blant annet Øyvandringene, samlingene i Myra med bålbrenning, St.Hans hos vertskap Ann Bjørg og John Strøm, skolejubileet i 2005, kirkegårdsjubileet i 2004, og alle dugnadstreffa der som gjør plassen til et vakkert og verdig minnested. De som startet disse trivselskapende tiltaka er nå innhentet av alderen og viktige bautaer er gått bort. Nå er det gledelig at nye tar over og fører arven videre. Vi bør gjøre vårt beste med å støtte dem i både ord og gjerninger, Vi var så heldige å få være med på kirkegårdsdugnad på Henriksøya 25.juni 22. 12 voksne møtte opp og vi hadde det utrolig trivelig blant våre hvilende forfedre. Men naboene til kirkegården gjør en formidabel jobb, og bør få en stor takk.

I tiden rundt utskiftinga på 50-tallet på Henriksøya hadde far vårslåtten på gravstedet. Vi frakta gresset heim i færingen. Dermed kan vi si at kua vår fikk vigsla for. For å dra det videre kan vi si at vi drakk vigsla melk, og vår mor leverte vigsla smør til Gunvors butikk nord på Olderøya.

Det foreligger utrolig mye dokumentajon og handfaste bevis på livet og livskåra uti Bispøyan. Dette har øyvelforeninga vært flinke til å anskueliggjøre og formidle. Nevner: skole, kommunikasjon, forretninger, bedrifter, fiske og fangst, gruvedrift, foreningsliv, og alle former for kultur tilpasset de muligheter de hadde i dette vakre øyriket.

Formidlingen er også relasjonsbyggende. Være tradisjonsbærer av å ønske tilreisende velkommen.

Bispøyene var også i min barndom et sted der folk strømmet til i sommerferiene. Spennende med alle jentene fra byen. Det var et friskt pust, og vi ungene fulgte med på mange sommerromanser. Dette har jeg senere skrevet mange fantasifulle betraktninger over.

Det er viktig å respektere hverandre på tvers av forskjeller og sosiale stilling og stand. Slik kan man berike hverandre, åpenhet er et nøkkelord. Framsnakke istedet for å baksnakke,

Det var det også en russiske president som en gang forfektet. Det var da det.

Fornektes dette ser vi med gru resultatet eksponert.

Kjære øyforening, stå på.

Sommerhilsen fra Martin og Brit Hegerberg på Kråkhaugen. (2022)