Det har alltid vært rotter i og rundt Kreml, men gjennom de siste tiårene har bestanden vært stabil og under kontroll. Nå melder imidlertid siste rest av russisk opposisjon om en drastisk økning i rottebestanden. Kreml løser alltid slike problemer ved å rense det de kaller «kloakken», helt i tråd med stalinistiske tradisjoner. Men når rotter rydder opp i rottereiret, blir resultatet slik det alltid blir: enda flere rotter.
Offisielt finnes ingen rotter i Kreml, knapt nok i Russland, og om de finnes, heter de noe annet slik krigen i Ukraina heller ikke heter krig og slik ytringsfrihet og valgfrihet er friheten til å hylle Putin og friheten til å stemme på Putins parti, og den som finner på noe annet, har straks sikkerhetspolitiet på døra og blir avkrevd en forklaring på hvilke utenlandske kontakter man har.
Samtidig er ondskapens banalitet satt i system i Ukraina, krigsforbrytelser som Kreml utad benekter og påstår at ukrainerne selv står bak, men som innad, når mikrofonene er skrudd av, blir sett på som noe dagligdags og nødvendig under Wagner-gruppens herjinger og terrorisering av sivile akkurat slik nazistenes Einsatz-grupper over hele Østfronten slaktet ned jøder, politikere, intellektuelle, lærere, partisaner og alle som kom under mistanke for å være anti-nazister.
Tragedien er et en liten, mannssjåvinistisk gjørmebryter får sitte i Kreml og styre verdenspolitikken med skitne triks, råtne ballegrep og susende springskaller som gir hodepine langt inn i oligarkenes rekker. Men før eller siden gir dette brudd på hjerneskallen, og det som tyter ut, kan enten være mat for nye rotter eller et oppdrag for renholdsverket.
Oddmund Hagen