La GPS snakke

Det føltes vidunderlig å reise fra Frøya søndag den 28. august.  Det var en forskjell fra den forblåste, søkkvåte fredagen den 26., da jeg kom hit. Min tjenestereise var vellykket så langt, kontrakten skulle underskrives på ettermiddagen på Solsiden i Trondheim.

Jeg valgte å ta en hurtigbåt fra Sandstad og ble kjørt til bussen som kjører fra Sistranda. En snill innbygger fra Titran kjørte meg til bussholdeplassen ved skolen i god tid før opplagt avgang kl. 12.37. Spesielt for en ukjent er det ikke bare bare å komme fra Frøya til Trondheim på en rolig søndag! Bygda hvilte, jeg så ingen ute. I nærheten av buss – skuret parkerte en minibuss «Frøya videregående skole».  Av vane så jeg på rutetabellen som ble nylig festet på holdeplassens tavla. På ruteplanen sto det at bussen skal kjøre 12. 37 til Sandstad terminal med overgang til fergen 800. Flott! Jeg fant det jeg lette etter. Åh, jeg har virkelig gledet meg på rolig sjøreise i dette flotte været.

Siden det var minst ti minutter igjen, ble jeg ventende med min bag på holdeplassen. Jeg koste meg, hadde min Iphone og nøt solen.  Jeg registrerte en kommende buss på motsatt side av veien. Bussen kjørte og jeg ble ventende på min. Lengre og lengre. Jo lengre jeg ventet, jo mer stresset og usikker ble jeg.

Endelig fikk jeg snakket med ATBs vakthavende. Han sa at bussen hadde kjørt til opplagt tid. Jeg svarte at det er ikke sant, jeg sto på holdeplassen med gjeldende ruteplan. Fordi tiden var knapp, ba jeg om hjelp til å komme meg raskest mulig til Trondheim. Mitt avtalt møte og etterfølgende flyreise var i faresonen. Vakthavende sa at eneste mulighet var å bestille drosje til Orkanger. Derfra skulle det gå lett å komme seg til Trondheim. Jeg skulle søke om refusjon av utgifter senere. Som anbefalt bestilte jeg drosje. Min kjappe og erfarne sjåfør, Egil Andre, prøvde å rekke båten som skulle fra Sandstad. Han ba ATBs representant om å be båtens besetning å vente i noen minutter. Han hadde opplevd dette før, besetning viste kollegialitet. Sjøen var glatt som speil, båten kunne lett ta igjen forsinkelser. Og ikke minst så hører fergene til ATB…

Vi kom til terminalen men båten hadde akkurat dratt. Søren, Orkanger neste. For den raske, men feilfrie turen med drosje betalte jeg. Fra Orkanger hadde jeg haiket for å rekke ventende investorer. Haiken kostet også. På tross av alt dette kom jeg til møte for sent. I kneipen på Solsiden fant jeg ingen, bare en ubetalt regning fra inviterte businesskontakter.

Jeg ble fortvilet. Ruinert renommé, store kostnader, tapt tid og arbeid…

Jeg har klaget til ATB. De har sin reisegaranti. Klagen ble avslått. De hevder, at i følge deres GPS kjørte bussen da den skulle. Det kan godt stemme. Bussen kjørte, men ikke fra holdeplassen hvor det hang gjeldende ruteplan med avgangen 12.37. De ansvarlige kan sjekke sitt GPS-system på nytt. Der er registrert avreisested også.

Til dags dato har jeg trodd at alle typer av kollektivtrafikk i hele verden alltid kjører fra holdeplasser hvor det står klokkeslett når turene begynner, rutebeskrivelse, tidspunkter når og hvor de turene slutter osv. Det første budet for alle seriøse transportører er at de respekterer sine ruteplaner. Det andre er, at de viser objektivitet da de behandler klager fra sine kunder. Jeg håper, at dette gjelder for ATB på Frøya også.

Milan Rusnák, Drøbak