Språkrådet skriver følgende: «En bjørnetjeneste er en «tjeneste» med negative konsekvenser, egentlig en ikke-tjeneste.». Uttrykket bjørnetjeneste ble kjent for meg som barn, og brukt av mange voksne da vi barn gjorde kortsiktige handlinger med liten tanke for hvordan det ville bite oss i baken senere. Mang en gang ble advarslene om slike bjørnetjenester ignorert, og leksene ble etter hvert lært. For slik er barn, etter mange mageplask lærer man leksa. Hvorfor er det ikke slik for oss voksne?
FN har nylig publisert en rapport som konkluderer med at vi er langt unna å nå klimamålene våre. Vi varmer opp kloden vår nesten dobbelt så mye som vi i det hele tatt klarer å håndtere, ifølge Parisavtalen. 2,8 grader innen 80 år. På snitt har temperaturen økt med 1 grad siden før starten av sist århundre. Likevel makter vi altså som verdenssamfunn å varme opp planeten tre ganger så raskt på kun 80 år. Det er skremmende lesning. Ordet grønnvasking har blitt allment kjent, og gjøres av politikere, næringsliv og rike. Ditt valg med å ikke sende håndduken til vask på hotellbesøk er ikke det som frarøver barnas fremtid på jorda, det er vårt politiske systems totale mangel på gjennomføring, industriens fortsettende utslipp, og en elite som nekter å benytte seg av sine enorme midler til å faktisk omstille verden til en klimavennlig økonomi. Kapitalismen har forskanset profitt over alt, også om det gjelder våre barns fremtid. Det må vi kunne endre på
Nå må det komme tiltak som faktisk hjelper, som faktisk gir uttelling, og som er radikale. Et håp vil være å få de folkevalgte til å sette klima, og miljø i forreste rekke uansett hva saken angår. Nye bygg må bygges med en ambisjon om minst å gå i null på utslipp, og helst få plusstiltak som solcellepanel, og effektive valg av bygningsmaterialer. Regulering av industriområder må bli strengere, og krav til bedrifter må fremmes med klima i forsetet. Lokale industrier som havbruk er nødt til å gå over til mer klimavennlige miljøvalg, som å få bukt med bruken av isopor, og plastfibrene i tauverk. Som enkeltmennesker kan vi ta mer klimavennlige valg i alt vi gjør. Trenger vi sju par sko? Trenger vi jakker for alle slags anledninger? Trenger vi virkelig nok en elektrisk duppeditt? Kan vi gå, eller sykle til fotballtrening? Vårt viktigste bidrag i klimakrisen er hvordan vi oppfører oss som forbrukere. Vi må få ned forbruket. Her går vi i SV sterkt inn for at det skal bli enklere å reparere ting, og at levetiden på det vi kjøper skal være lengre. Organisasjoner som Enova må også få muligheten til å bedre økonomisk støtte opp om private initiativ til energibesparelse. Ønsket om å redde planeten må baseres på gulrot, fremfor pisk.
For hva så, om vi ikke klarer å nå målene vi har satt oss? Jeg er født på slutten av sist årtusen, og vil med gjennomsnittlig levealder leve godt inn i 2000-tallet. Selv om jeg kommer til å oppleve dramatiske klimaendringer, mer ekstremvær, og færre arter på planeten, vil ikke min framtid være like ødelagt som mine barns, og mine barnebarns. Det er de som kommer etter oss som må leve av vår totale mangel på handling i møte med vår tids største, eksistensielle krise. Med å gjøre ingenting gjør vi oss selv tidenes bjørnetjeneste.
Marcus Helgesson Svenning
Lokallagsleder i Hitra Sosialistisk Venstreparti