Hitra har forandret seg. Hitras puls er ikke hovedsakelig fred og ro, Derimot er den ustoppelig påtrengende i en stor støysone når det blåser mer enn 3 meter i sekundet under gitte meteorologiske forhold. Innbyggerne her er levende organismer med sin egen puls. Sin egen hjerterytme! Denne rytmen forholder seg til Hitras puls.

Hitras pulsslag slår fra 50 strømfabrikker montert på høye tårn, 26 av dem er enorme og med stor rekkevidde. Fabrikker avgir lyd. Som berørt part bør man si noe om dette: Innbyggeren bor i et hus. Huset består av materialer. Materialer er fysiske, akkurat som innbyggeren. Partiklene i materialene er ladet. Cellene i innbyggeren er ladet. Energien – den interne i en organisme, og den eksterne energipåvirkningen utenfor bestemmer hvordan innbyggeren har det. ”Å ha det” er til enhver tid resultat av en mengde ting. Innbyggere har sanseapparat. Celler i ørene, øynene, nesa, huden, munnen – sender ustoppelig beskjeder til hjernen. Så – i sin tur – får cellene i hjertemusklene beskjed om å pumpe – sakte eller fort, slik at kroppen kan respondere klokt på den situasjon innbyggeren befinner seg i. Mennesket er elektrisk. Det responderer med elektriske impulser. Og det som skjer, det skjer.

Noe helt feil

Innbyggeren går ikke rundt og tenker på dette med mindre noe oppleves helt feil. ”Helt feil” kan for eksempel være når alt tilsynelatende er stille og harmonisk, - i naturen ute, i hagen, på veien, i butikken, i huset. Til en skal hvile. Stoppe opp. I god- stolen, en sofa, ei seng, ei eng, ei strand, under noen trær. Så viser det seg at man ER i en fremmed puls!

Man kan våkne etter en tids hvile – noen nattetimer, men dessverre ikke ei hel natt. Noe oppleves helt feil: Det blåser og vinden er en venn, som i alle år. Men mer: Det durer, av bakken, i husrommene. Den duringen, - det fremmedes puls! En elektrisk – mekanisk puls som ikke kommer fra sikringsboksen. Alle hovedsikringene slås forsøksvis av. Kunne oppleves som duren fra kjøleskapet, varmeovnen, vaskemaskinen, - men internt i huset er ingen sikringer ikke tilkoblet. Ute er det ingen nære naboer, fabrikkanlegg, havner eller skip.

Kroppens kraftverk i kaos

Det blåser. Det gjør det som oftest på Hitra. Den fremmede pulsen er inni hver celle i kroppen. Det er vondt i hodet. Kroppen durer. Det er kroppens ”kraftverk”. Hjertet prøver å pumpe i sin takt. Holde sinus-rytmen sin. Det går bra lenge, og innbyggeren blir sliten. Det er slitsomt å oppleve at det er noe galt med kroppen. Den blir så sliten av vinden. Dette er nytt. Vinden er en venn. Vinden har alltid vært der, en del av livet på øya. Men ”det stemmer ikke”, for det er jo tilsynelatende stille. Hviletid.

Og Hitra er en perle – vill, vakker, med betagende natur. Stille med sine myrer, vann, kystfuruskog, svaberg og strender. Det hjertet prøver på er ikke lett. Det kommer motstridende beskjeder fra hjernen. En beskjed er ”ingen fare her”! Ingen grunn til verken hjertebank eller utmattelser. Det er vår, snart er det snøfritt, sola varmer når den skinner, du har det godt, barna har det godt, ikke er det krig her, og Hitra er et grønt sted å bo.

En annen beskjed kommer fra en del av nervesystemet du ikke kontrollerer: - Det durer her, en fremmed during, en annen puls enn din, det gjør deg dårlig og du burde komme deg vekk! Dette er ikke bra, for det er fremmed, gir seg ikke, og kroppen produserer adrenalin og stress – selv om du sier til den at det skal den ikke. Det er ingen fare her! Dette er Hitra, min kjære øy. Skjønnhet og harmoni!

Prisen å betale

Innbyggeren befinner seg for 7. gang på 2,5 år i en sykehus-seng. Noen kommer som vanlig og spør om kroppsvekt, allergier eller uheldige episoder etter narkoser, om dette er det rette fødselsnummer – er du deg?, etc.. Det er viktig med sikkerhetsprosedyrer, og helsevesenet er nøye. For 7. gang har innbyggeren blitt så andpusten med trykkende følelse over hjertet, og utmattet at legevakten ble løsningen, og EKG – elektrokardiogram – av hjerterytmen tas. Resultatet er patologiske funn, hjerterytmen er kaotisk. Det blir akutt-reise til sykehuset.

Lidelse, - for miljøet

Det elektriske menneske har elektrisk feil. For 7. gang får innbyggeren samme behandling, som gir et umiddelbart positivt resultat. Det gis for eksempel 200 volt elektrisk støt, i narkose, - med hjertestarteren. Påfølgende hvile, og så endelig mat (etter faste minimum 6 timer) for å hindre uhell med mageinnhold under narkosen. Det offentlige – Helsenorge – betaler taxi-retur til Hitra. Innbyggeren ber til de høyere makter om stille vær. Om sinus-rytme, den effektive og gode hjerterytmen – som oppnås etter elektrokonverteringen. Ber om sin egen rytme – at den får vare. En innbygger som får leve lenge og ha det godt på øya. At kaos-rytmen ikke blir trigget ighjen. At den fremmede ”stor-pulsen” slutter å lage kaos i kroppen. Ber om at også den smertefulle ablasjonsbehandlingen (brenning av nerveceller inn til hjertet) skal holde, så det ikke må til enda en. Innbyggeren vet at Hitras puls bare fortsetter å forstyrre kroppen, og at inngrep hos et enkelt menneske ikke nytter mot den store pulsen, den påtrengende kraften. Den som genererer energien som overstyrer alt.

Innbyggeren har varslet både lege, kommuneoverlege og St. Olav om Hitras puls. Ingen bryr seg. Ingen skriver i journalen det innbyggeren forteller – om hva årsaken kan være.

Den nye anpustenheten

Innbyggeren elsker å bo på Hitra. Det var et år vedkommende flyttet bort, for å slippe Hitras store puls og ubehaget i hodet og anpustenheten og utmattelsene. I det nye bostedet var det helt stille, slik som det oppleves også på et hotell midt i Trondheim sentrum. Søvnen kom, den store pulsen var ikke der, duringen var ikke der. Det var naturlig stillhet.

Det er godt å være tilbake på Hitra – i sitt egentlige hjem, tenker innbyggeren. Grønn omstilling må alle gjøre, og som innbygger er det viktig å være lojal, ikke klage, men se på de positive sider ved livet. Lidelse er en del av livet. Det er bedre å leve kortere, og ha livskvalitet – innimellom – enn å bo et sted man ikke trives så godt.

Men, … ikke si noe?

Innbyggeren vil være stille. Er redd for mer stress og adrenalin for hjerterytmens skyld, for represalier og dårlig stemning i lokalmiljøet, fare for nedgang i eiendomsverdier etc.. hvis Hitras puls nevnes ved navn. Det har jo alltid vært så stille på Hitra. Den grønne omstillingen man er en del av skjer stille. Det er jo til det gode. Bevare naturen, redde klima. Alle må få nok energi. Alle mennesker er elektriske, og fornybar-samfunnet er oss for nær.

                                                                                                                                                                                 Lise Andrine Hauge