Våren er kommet til Øyriket, og dagene begynner med flott fuglesang allerede før solen står opp. Mange diktere verden over beskriver vårens skjønnhet. Det finnes mange vårsanger både for barn og voksne. En kjent vårsang er «No livnar det i lundar», som er en salme skrevet av Elias Blix – tonesatt av Ludvig M. Lindeman.

Livet våkner opp etter dvalen. Nordnorsk natur er mektig. Våren lyser mot oss i en sprakende fargeprakt mot blått hav og hvitdekte fjell. Det er som om to årstider smelter sammen i en kraftig protest. Snøen kan ligge helt inn til bjerkestammen som likevel kler seg i sin vakre løvprakt. Den trenger bare en liten bar flekk som en sirkel rundt selve stammen. Det kan ikke forklares, men må oppleves. Derfor kan Blix i andre vers skrive om gleden ved livets krefter som bryter frem med våren.

Våren og underet går i ett hos Blix. Derfor peker også vårmotivet fremover på et enda større under. Det nasjonale glir over i det kristelige. Blix forener natur og kristendom på en måte som ingen andre har klart det etter ham. Derfor er også salmen udødelig. På samme måten som Blix forener norskhet med kristendom, forener han her naturen med den åndelige verden. Allerede fra første vers synger den med lengsel. Den når sitt høydepunkt i vers elleve: «Du vår med ljose dagar med lengting, liv og song. Du spår at Gud oss lagar ein betre vår ein gong». Når våren er så fantastisk, hvor mye mer vil da ikke Guds rike være når det spretter ut i full blomst. Da er vi nådd frem til det evige Guds rike, hvor livssolen aldri går ned.

Men salmen har også tilknytting til Bibelen. Når Blix i det første verset synger om «Den heile skapning stundar», så finner vi igjen Skriftens ord fra Rombrevet 8, 22 i 1930-utgaven: «For vi vet at hele skapningen tilsammen sukker og er tilsammen i smerte inntil nu.»

Solmotivet går ofte igjen i Blix sine salmer. I mange salmer symboliserer den Jesus, men i denne salmen brukes solen om Guds Ord:

«Guds ord vel alltid lyser, den sol gjeng aldri ned». Her har Elias Blix brukt Johannesevangeliet som bakgrunn for salmeverset:

«I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til. I ham var liv, og livet var menneskenes lys.» (Joh 1,1–4).

Blix henter mange av motivene sine fra naturen og fra Bibelen. Likevel er det lett å se at naturen i salmen peker utover seg selv. For den troende viser den Guds fottrinn her i denne verden. Det er Gud som har skapt verden og holder den oppe ved sin hånd. Også naturkreftene er underlagt Guds skaperhånd.

Salmen synges ofte til høytidelige anledninger. Selv om den ikke er en nasjonalsang, kan vi i aller høyeste grad kalle den for nasjonal.

God helg!

Silvio Krauss

Kantor

No livnar det i lundar nr. 844 Norsk Salmebok 2013.

1.   No livnar det i lundar,  no lauvast det i li, den heile skapning stundar  no fram til sumars tid.

2.   Det er vel fagre stunder  når våren kjem her nord og atter som eit under  nytt liv av daude gror.

3.   Guds kyrkje lysa skulle  som høgt på berg ein stad, med sumar utan kulde  og utan solarglad.

4.   Guds ord vel alltid lyser,  den sol gjeng aldri ned. Det hus som Anden hyser,  ligg støtt i ljos og fred.

5.   Men stundom kom det kulde

på Herrens kyrkjemark.

Det var som Gud seg dulde,

og borte var Guds ark.

6.   Det var dei mørke dagar,

Guds ord var fåhøyrd segn.

Og hjarta frys og klagar,

det saknar sol og regn..

7.   Så sende Gud sin Ande

som dogg på turre jord.

Då vakna liv i landet,

då grøddest vent Guds ord.

8.   Då er det sæle tider

for Kristi kyrkjegrunn.

Då lauvast det i lier,

då livnar det i lund.

9.   Då ljosnar det i landet

frå fjell og ned til fjord.

Då losnar tungebandet,

då kved Guds folk i kor.

   10. Då skin det over strender

Som sol ein sumarkveld.

Då gløder kring i grender

ein heilag altareld.

11.Du vår med ljose dagar,  med lengting, liv og song, du spår at Gud oss lagar  ein betre vår ein gong,

12.då me med vigsla tunge,  med kjærleik heil og klår, alt utan brest og sprunge  skal lova Herren vår!