I Norge har arbeiderbevegelsen i mer enn hundre år kjempet for at alle skal ha like muligheter og at alle får sin del av verdiene som skapes i fellesskap. En sterk fagbevegelse har bidratt til at lønnsforskjellene er relativt små. I tillegg har skattesystemet blitt brukt for å utjevne noen av de økonomiske forskjellene vi likevel har i landet vårt. Formueskatten bidrar til at de mest velstående også betaler noe inn til fellesskapet. Det bør ikke overraske at Høyre og Fremskrittspartiet ønsker å gi sine rike støttespillere noe tilbake. Formueskatten skal kuttes ytterligere.

Hvorfor tjener noen mennesker mye mindre enn andre? Hvorfor er det slik at privat ansatte i helse- og omsorgssektoren lønnes dårligere enn kollegene i offentlig sektor? Og hvorfor har formueskatt igjen blitt tema i valgkampen? Bak disse spørsmålene ligger det en grunnleggende problemstilling: Hva slags samfunn ønsker vi at Norge skal være?

Vi har aldri forstått hvorfor en privat forvalter av penger skal tjene enormt mer enn en forvalter av omsorg og helse. Like vanskelig er det å forstå hvorfor en fødsel er en offentlig utgift, mens en begravelse bidrar til økt verdiskapning. Hva vi vektlegger som verdifullt i samfunnet forteller mye om hvilke krefter som styrer samfunnsutviklingen.

En privatisering av offentlig sektor er også et slikt bidrag. Begrepet «velferdsprofitør» forteller det meste – mennesker som skaper formuer ved å drive blant annet barnehager, barnevernsinstitusjoner, sykehjem og andre offentlige tjenester som er konkurranseutsatt. En av årsakene til at det er mulig å gjøre profitt på velferd er nettopp at de ansatte tjener mindre og har dårligere pensjonsordninger enn offentlig ansatte. Den mye omtalte konkurranseutsettingen av renovasjonen i Oslo var også et illustrerende eksempel på at de som skaper verdiene gjennom sitt tunge arbeid, ikke får sin andel av kaka. Slik fungerer høyresidens ideologi i praksis.

Et annet eksempel på regjeringas politikk er at innføringen av skatt på sluttvederlaget til eldre arbeidstakere som blir sagt opp, reduksjon i barnetillegget for uføre og kutt i feriepenger til arbeidsledige rammer mennesker som allerede er i en vanskelig livssituasjon. Samtidig tar regjeringa seg råd til store skattelettelser til de som har mest fra før. Dette er smålig og usosialt. Videre foreslo regjeringa i 2015 en full åpning for søndagsåpne butikker. Hadde den fått gjennomslag for det, ville mange flere enn i dag, både butikkansatte og andre yrkesgrupper, måtte jobbe på søndag. LO ønsker å beholde søndagen som en annerledes dag.

Det fine med demokratiet er at folket bestemmer. Og fire år med dagens regjering viser også at det betyr mye hvem som styrer landet. Den borgerlige politikken virker. Valget 11. september dreier seg derfor om vi ønsker å fortsette en utvikling hvor de med store formuer og de som profiterer på folks arbeid, skal bli enda rikere. Bruk stemmeretten din, og lykke til med valget.

LO HITRA OG FRØYA

Sveinung Gundersen