INNSPILL TIL HØRING- GRUNNRENTESKATT PÅ HAVBRUK (ref.22/4989)

Frøya Næringsforum og Hitra Næringsforening avgir følgende høringssvar til Finansdepartementets forslag om å innføre grunnrenteskatt på havbruk med virkning fra og med 1. januar 2023

Høringsuttalelse grunnrenteskatt. Bakgrunn for saken; Finansdepartementet har sendt på høring forslag om å innføre grunnrenteskatt på havbruk med virkning fra og med 1. januar 2023. Høringsfristen er satt til 4. januar 2023.

Forslaget omfatter produksjon av laks, ørret og regnbueørret og innebærer at grunnrenten skattlegges med en effektiv sats på 40 % på toppen av den ordinære selskapsskatten på 22 %. I sum vil dette gi en marginalskatt på 62 % på lakseoppdrett i Norge, som er vesentlig høyere enn i andre lakseproduserende land.

Reglene foreslås utformet slik at bare de større aktørene vil betale grunnrenteskatt. Det skjer ved at det foreslås et bunnfradrag på mellom 4 000 og 5 000 tonn, tilsvarende henholdsvis 54 og 67,5 mill. kroner ut ifra de prisberegninger som ligger i forslaget. Bunnfradraget vil gjelde alle aktører, men tar primært sikte på at de mindre selskapene ikke skal omfattes av grunnrenteskatten. Det foreslås videre at skatten utformes som en kontantstrømskatt, det vil si at inntekter og investeringer skattlegges løpende i det året de opptjenes eller pådras. En sentral del av forslaget er at lokalsamfunn som stiller naturressurser til disposisjon, skal sikres en andel av grunnrenteinntekten.

Frøya Næringsforum og Hitra Næringsforening slutter seg fullt ut til NFKKs høringsuttalelse og posisjonsnotat fra Sjømat Norge. På lik linje med NFKKs og Sjømat Norge er næringsforeningene i Frøya og Hitra svært bekymret for hvordan innføring av grunnrenteskatt på havbruk vil slå ut for vertskommunene og ikke minst for næringslivet, da forslaget i liten grad er konsekvens utredet.

Det kan se ut som om at Finansdepartementet har brukt en sjablongmodell hentet fra olje– og energinæringen, næringer uten biologiske råvarer. Disse næringene kan ikke sammenlignes med havbruksnæringen.

Havbruksnæringen er kun basert på biologiske råvarer med en utfordrende produksjonskjede og med det stor usikkerhet i forhold til vekst og avkastning spesielt knyttet til foredlingsdelen av produksjonskjeden.

Her ytterst på Trøndelagskysten er man forøvrig godt kjent med foredlingsindustrien og de konsekvenser man får når etterspørselen etter de foredlede produktene uteblir. På begynnelsen av

90- tallet og fram til 2006, var havbruksnæringen en omskiftelig næring med flere konkurser og lite forutsigbarhet for de som hadde mot til å satse.

På denne tiden opplevde vår region liten næringsutvikling og stor befolkningsnedgang.

For Frøya sin del resulterte dette i redusert skatteinngang og endte med at kommunen ble en ROBEK-kommune fram til 2007.

Næringens og tilknytta leverandørers betydning for å opprettholde vekst og optimisme helt ytterst ved kysten er av stor betydning for den veksten som er skapt, og har medført store positive ringvirkninger for vår kommuneøkonomi som ingen politiske virkemidler har klart før. Grunnlaget for kommunene er befolkningsvekst, både tilflytting og fødsler. Da er fortsatt utvikling av arbeidsplasser nødvendig. Det er den jevne skatteyter som bygger en bærekraftig kommune. Også de siste årene har det vært utfordrende tider for næringen, som næringen har håndtert på en god måte fordi verdiskapningen har vært god.

Frøya og Hitra som en av Norges største næringsvekstregioner er derfor svært bekymret med tanke på den foreslåtte grunnrenteskatten på havbruksnæringen, både når det gjelder omfang og nivå av beskatningen, og når det gjelder tempoet for innføring.

Vi er ikke i tvil om at dette vil gi store konsekvenser som blant annet:

Konfiskering av store verdier bygget opp av gründere og investorer som har tatt risikoen - og hvor staten hverken så eller forstod potensialet i næringen. Staten ønsket ikke å ta risiko og valgte heller å selge seg ut av næringen.

Økt mistillit til Norge internasjonalt - krav til økt risikopremie for investeringer og politisk usikkerhet i et land som har vært kjent for forutsigbarhet.

Dramatisk børsfall - rammer også hundretusener av mennesker som har investert i bl.a. de store aksje- og pensjonsfondene. Investeringer for over 35 milliarder kroner er lagt til side eller satt på vent langs kysten som en konsekvens av forslaget. Det omfatter både havbruk og tilstøtende næringer som er leverandører.

Redusert inntjening gir mindre kapital til innovasjon og utvikling, så vel som miljø- og bærekraftstiltak. Massiv inndragning av investeringskapital og kontantstrømmer fra kystens havbruk. Den viktigste kilde til verdiskaping og sysselsetting langs store deler av norskekysten blir konfiskert. Utbyttene fra havbruk går primært med til å betale formueskatt og utbytteskatt for å betale formuesskatten. Omtrent like mye går til reinvesteringer i annen virksomhet langs kysten som gir verdiskapning og skaper enda flere arbeidsplasser.

Med den nye skatten vil utbyttene bli kuttet og dermed også føre til mindre investeringer i annen virksomhet, og vil i neste omgang ramme investeringer i hele verdikjeden og avledet virksomhet - det store industrielle økosystemet med havbruk som den viktigste kapitalkilden.

Kystens livsnerve står på spill. Oppdrett av laks og andre arter – å dyrke havet – er av myndighetene fremhevet som den viktigste næringen for å skaffe eksportinntekter etter at oljen en gang tar slutt. Forslaget har allerede fjernet ca 80 milliarder i verdier bare fra de børsnoterte selskapene, og bankene har fått svekket sine pantesikkerheter vesentlig.

Redusert inntjening vil bety dyrere og vanskeligere å skaffe til veie både egenkapital og fremmedkapital. Her gambles det med havbruksnæringens konkurranseevne og vi kan komme til å miste tusenvis av arbeidsplasser

Frøya Næringsforum og Hitra Næringsforening slutter seg Næringsalliansen Trøndelag sin uttalelse og vil sterkt anbefale at:

- Høringsfristen forlenges, og fremtidig modell for beskatning av havbruket i Norge vurderes sammen med innstillingen i skatteutvalget.

- Evnt ny skattemodell IKKE gis tilbakevirkende kraft, og ikke tres i kraft før tidligst 1.1.2024.

- Regjeringen etablerer dialog med partene i arbeidslivet som sikrer næringens lønnsomhet og utviklingskraft i Norge.

- Særbeskatning av havbruk må såfremt det er nødvendig baseres seg på den modellen det var politisk enighet om i 2020, med auksjon på nye tillatelser, kombinert med produksjonsavgift.

Vår største bekymring avslutningsvis er slutten på videreforedling i Norge og en reversering av den positive utviklingen i norsk havbruk.

Med hilsen

FRØYA NÆRINGSFORUM

Daglig leder Torill M Pettersen

HITRA NÆRINGSFORENING

Daglig leder Randi S Lundquist