Frøya kommune skal bygge boliger tilrettelagt for mennesker med rusproblem, og dette bør applauderes. Det er på høy tid å videreutvikle tilbudet i rusomsorgen, på samme måte som vi på Frøya har et solid og godt tilbud for våre eldre, og har en stor satsning på barn, unge og unge voksne. Vi bør også for de rusavhengige legge fokuset på inkludering og involvering, heller enn ekskludering og isolasjon. Dette er ikke et innlegg som tar stilling til plassering av boliger, en slik plassering er det de folkevalgte i kommunestyret som skal bestemme.
De siste årene har Frøya kommune innledet et samarbeid med oppfølgingstjenesten på Hitra, og dette har gitt store deler av brukergruppen et mer verdig tilbud og en bedre hverdag. Antall årsverk som jobber i rusomsorgen her på Frøya har økt betraktelig, og et nytt boligkompleks vil være døgnbemannet.
Det er ikke overraskende at det oppstår diskusjoner i forhold til plassering av slike boliger, slike diskusjoner oppstår over alt når et slikt tilbud skal etableres. Mange er usikre og mange har behov for å lufte sine bekymringer. Det vi som sosialdemokrater er opptatt av, er hva ordskiftet i slike diskusjoner formidler til de menneskene som dette omhandler. For dette er mennesker på lik linje med deg og meg. Mennesker med følelser, mennesker som har behov for å føle tilhørighet. Dette kunne vært ett av våre barn, eller en nabo som har trådt sine barnesko hjemme hos oss. Zandra Reppe setter ord på dette på en veldig god måte i et langt Facebook-innlegg. Det kan være tilfeldigheter som avgjør hvorvidt noen begynner å ruse seg. Det kan være en følelse av utenforskap, behov for spenning, eller også en krevende hjemmesituasjon eller traumatiske opplevelser. Kort sagt – det kan ramme oss alle på en eller annen måte.
Utfordrende rusbruk finnes overalt, så også på Frøya. Alt fra ungdommer som er litt for glad i en fest, til unge mennesker med god råd som velger andre stoffer. Fra hun som er litt for glad i rødvin, til personen med ryggsmerter og pillebrettet i lommen. Det disse personene har til felles, er målet om å oppnå rusen. Det er så mye vi ikke vet om hverandre og hverandres utfordringer. Zandra fremhever hvor stor fremgang det har vært på Frøya og i samfunnet ellers når det gjelder rasisme, religionsfrihet og det å stå fram som skeiv. Og takk for det! De rusavhengige opplever derimot fremdeles stor grad av stigmatisering og diskriminering.
Det er på tide at også rusavhengige blir tatt inn i varmen, og får den støtte og hjelp de trenger både i forhold til helsehjelp og til å bli en del av samfunnet. Verdige boforhold med god oppfølging, et godt nabolag der folk hilser og kanskje til og med inviterer på en kopp kaffe vil være viktige skritt i riktig retning. Rusavhengige er ikke en ensartet gruppe, og bør derfor på lik linje med alle andre behandles som individ. Vi må gi folk en sjanse, og det må være plass til alle slags mennesker. Frøya skal være et raust samfunn som har som mål å inkludere alle, vi kan alle trenge en hjelpende hånd og en ny sjanse i løpet av livet. Og - vi må tenke over hva vi sier, og hvordan vi vi uttrykker oss når vi nå skal finne fremtidens løsninger for en god og verdig ruspolitikk her på Frøya.
Frøya Arbeiderparti