– Vi kan kjenne igjen følelsen når noen har etterlatt oss med vonde og vanskelige følelser

Godt berørt.

Søndagens tekst finner vi i Markus 10, 13 – 16.

Av og til kan vi føle oss ille berørt. Vi kan kjenne igjen følelsen når noen har gått fra oss og de har etterlatt oss med noen vonde og vanskelige følelser. Det var kanskje en diskusjon som tok av, eller det var et menneske som fysisk berørte deg og som du ikke følte godt. Du ble ubekvem.

Det motsatt er å føle seg vel berørt. En godhet som etterlater seg varme, gode følelser – dette å bli sett og bli respektert. Lengselen etter den gode berøringen er noe vi alle kan kjenne på og kjenne igjen.

I søndagens tekstord møter vi Jesus og disiplene. De hadde en travel dag med mange voksne mennesker som var samlet for å høre hva Jesus hadde å si. Da kommer noen mødre med sine barn som de ønsker at Jesus skal se og berøre.

Det var den gode berøringen som mødrene ønsket å få gitt sine barn, da de bar de små barna sine til Jesus. Men de voksne, - Jesu disipler prøvde å hindre dem. Foreldrene kom ikke med barna for å høre kloke ord eller dype sannheter, men for at Jesus skulle velsigne dem og berøre dem.

Jesus var den første filosofen i antikken som anerkjente barnets menneskeverd. Du kan tro hva du vil om hvem Jesus var, men barnets verdi er en viktig arv som vi har fra Jesu undervisning. Han løftet frem barnet som det gode eksempel. Han ga det foreldrene ønsket, og han etterlot oss med en dyp ettertanke og et bilde av Guds rike som snur alt på hodet.

Og nettopp slik kan du og jeg få komme til Jesus.

Hva er det som kjennetegner barna? «Barnets eneste kvalifikasjoner er dets mangel på kvalifikasjoner», har en klok mann sagt. Jeg vet ikke hva Jesus og denne kloke mannen mente, men det er to stabile kjennetegn ved alle barn. Det ene er avhengighetet. Barnet kan ikke være seg selv nok. Barnet vil kjenne på tryggheten i å lene seg på noe som er større, - sine foreldre eller noen andre som ser og gir omsorg og godhet.

Det andre er at et barn er et barn som har sitt opp opphav. Helt uavhengig av hvordan barnet er og oppfører seg, er barnet et barn av sine foreldre. Så lenge jeg lever, står jeg i et forhold til mitt opphav. På samme måte som den bortkomne sønnen alltid var et barn, slik vil også jeg alltid være barn av mine foreldre. Dette er uavhengig av hva jeg har gjort eller ikke har gjort. Og slik vil ethvert Guds barn alltid stå i et barneforhold til sitt opphav – Gud vår skaper.

Du trenger ikke å forandre deg for å komme til Jesus. Du kan komme med alle dine gode og mindre gode sider, og han vil ta imot deg å berøre deg. Når velsignelsen lyder ved slutten av gudstjenesten, mottar vi den gode berøringen som gir nåde, godhet, tilgivelse og nytt mot.

Per Winsnes

prestevikar