«Vi må ha lys i all husan»
De siste ukene har vi sett steile motsetninger mellom de som er for og imot grunnrente-avgift på havbruksareal. Det vil si, her ute i øyregion har det ikke vært mye å se til motsetninger. De som er for dette forslaget om grunnrente har jo omtrent ikke vært å se. Det er jo beklagelig at ingen tør å offentlig uttrykke uenighet, men det kan vi komme tilbake til en annen gang.
For det andre som virkelig er godt nytt i grunnrente-saken er det fokus på arbeidernes vilkår og velferd vi har fått. Et flerstemmig kor av bedriftsledere fra store og små selskaper har denne høsten talt arbeidsfolkets sak.
Slike ord har tidligere vært forbeholdt julebord/fest-takketaler, for det vi er vant til er en retorikk om å «forbedre operasjonelle og finansielle ytelse», EBITA , få opp driftsmarginene, økt markedstilgang, forutsigbare rammevilkår, «på laksens premisser», bærekraftig drift, få bukt med luseproblemet osv.
Men i høst har vi opplevd laksesjefer, tillitsvalgte og politikere fra venstre til høyre stå sammen, talt, skrevet og gått i protesttog for å forsvare de ansattes økonomiske og sosiale situasjon.
For den økende økonomisk ulikheten som er på gang i Norge (SSB, 2021), og som i hovedsak skyldes økning i kapitalinntekter (Kapital, 400 rikeste, september 2022) skaper uro. Ifølge SSB (2021) betaler de èn prosent rikeste kun et sted mellom 10 og 20 prosent skatt på den egentlige inntekten sin, altså godt under det en vanlig lønnsarbeider betaler.
Skatt omfordeler goder, og regjeringen ønsker nå med årets budsjett og forslag om grunnrente-avgift (havbruk, vann- og vindkraft) at de store bedriftseierne skal betale mer skatt, for at vanlige arbeidsfolk skal få det litt bedre.
Et paradigmeskifte vil noen si, andre vil si at det er på høy tid at rikingene betaler mer, og at vanlige arbeidsfolks innsats verdsettes mer.
Den nytilsatte direktøren på en av øyregionens største arbeidsplasser sa det så presist da han tiltrådte i slutten av oktober. Han fikk spørsmålet fra HF- avisa om det er laksen eller ansattes velvære som er viktigst.
Den viktigste verdien vår er folkene, og vi må ha gode folk for at laksen skal ha det bra. Bedre kan det neppe sies. Det er vanlige folks tur nå.
Asbjørn Gaasø, samfunnsviter/AP-medlem