Havbruksnæringa er den nest største eksportnæring i Norge og Trøndelag står for 20-25% av den norske produksjonen. Næringen står dermed for en betydelig verdiskaping. Den skaper store ringvirkninger i form av sysselsetting, bosetting, engasjement i lokalsamfunn og verdiskaping for leverandørindustrien. Aktørene er viktige motorer i kystsamfunnene våre. Næringen har over tid opparbeid seg en posisjon nasjonalt og globalt basert på gode råstoff og naturgitte forhold, modige næringslivsfolk, kloke regulering og sterke kompetansemiljøer.

Bærekraftig produksjon av mat basert på naturgitte forhold er god forvaltning. Å forvalte mulighetene vi har til å produsere mat er et stort ansvar i et globalt perspektiv.

Forutsigbarhet for næringen er avgjørende. Når det skal gjennomføres så store endringer slik regjeringen har foreslått for havbruk, så må høringen i det minste fullføres før endringen trer i kraft. Norge har en lang tradisjon for at endringer i skattesystemet skjer etter bredt forlik på Stortinget og der næringslivet blir hørt. Denne «kontrakten» mellom staten og næringslivet skaper forutsigbarhet, stabilitet og tillit. Forslaget om grunnrenteskatt tar alt for lite hensyn til det totale skattetrykket.

StudMatch AS ved Jakob Erikstad og Fredrik H. Gundersen har på vegne av Sjømat Norge laget en oppsummering av 335 av i alt 412 høringssvar. Høringssvar fra privatpersoner er ikke tatt med. I oppsummeringen skriver de:

«Vår gjennomgang viser at 78% av høringssvarene er overordnet negative til skatteforslaget. Den klare tyngden av høringssvarene mener forslaget vil ha betydelige negative virkninger langs flere akser. Tapte arbeidsplasser, reduserte investeringer, nedsatt innovasjonstakt, mindre grønn omstilling og sterk svekkelse av Norges satsning på vekst i havbruksnæringen er konsekvenser som ofte trekkes frem.» Videre står det at «tross for noe uenighet om hvorvidt det eksisterer en grunnrente eller en reguleringsrente i havbruket, er det bred aksept for et høyere skattebidrag fra havbrukssektoren – også fra næringen selv.»

I samme oppsummering kan man lese at DnB frykter at endringen, både prosess og innretning, vil svekke Norge sin posisjon som et stabilt marked å investere i.

Konsekvensene av endringen er alvorlig på flere måter. Trøndelag KrF er bekymret for næringen sin posisjon og for næringen sin evne til fortsatt vekst, utvikling og innovasjon. Dette er viktige forutsetninger for at næringen kan være og forsterke sin bærekraft i framtiden.