Finansdepartementet

HØRING AV FORSLAG OM Å INNFØRE GRUNNRENTESKATT PÅ HAVBRUK

En rekke høringsinstanser har beskrevet hvordan regjeringens forslag om å tredoble skatten på norsk havbruk, fra 22 til 62 prosent, og innretningen av denne, dramatisk vil redusere kapitaltilgang og investeringsmuligheter i havbruk og tilstøtende industri. Det skyldes at grunnrenteskatten ikke vil være investeringsnøytral, men enda mer fordi store deler av selskapenes inntekter vil bli inndratt i skatt. Forslaget om 40 prosent ekstra skatt synes helt grepet ut av luften, noe som også fremgår av Fiskeridirektoratets høringssvar.

Store deler av norsk næringsliv har i sine høringssvar sterkt frarådet den nye skatten, fordi den vil redusere kapitaltilgang og bidra til nedbygging av industri og næringsvirksomhet i store deler av landet. Conchilia AS er et av de mange selskapene som må forventes å bli rammet av regjeringens forslag, uansett innretning. En høy grunnrenteskatt har som formål å inndra det meste av netto inntekter i havbruksselskap, og dermed sterkt beskjære deres utbytte- og investeringskapasitet. Investeringskapasiteten i havbruket er viktig for svært mange små og store selskaper både på norskekysten og andre steder i landet. Eksempelvis eier investeringsselskapet Kverva AS, største eier i SalMar, 78 prosent av Conchilia, og er dermed også vår viktigste kilde for kapitaltilgang. Beregninger viser at det meste av utbyttene Kverva mottar fra SalMar vil forsvinne i grunnrenteskatt. Dermed vil det meste av tilgangen på egenkapital til vår industrielle eier gå tapt, og muligheten for kapitaltilgang til både vårt og andre viktige bedrifter på kysten bli redusert. Dermed blir det også dyrere og vanskeligere å oppnå fremmedkapitalfinansiering (bank- og obligasjonslån).

Conchilia er en viktig bidragsyter til bærekraftig sjømatproduksjon og det grønne industrielle skifte på kysten. Vi er en konkurranseutsatt bedrift som hver eneste dag må yte vårt ytterste for sikre arbeidsplasser og livsgrunnlag. Vår virksomhet omfatter bl.a.:

·       Hitramat – mottar og videreforedler 65 prosent av all taskekrabbe som fanges i Norge. Selskapet ble etablert for 90 år siden på Anses på Hitra, en utkant i utkanten. Der holder vi fortsatt til med 32 ansatte, og tar imot krabbefangst fra 200 fiskere fordelt på 30 mottaksstasjoner fra Horten i sør til Myhre i nord. Vi ekspanderer for å ta hånd om flere kategorier sjømat fra nærområdet. Vi bygger nå ut en ny fabrikk for ca. 30 millioner kroner for videreforedling av restråstoff, skjell mm fra krabbe (Nutrishell), som et nytt skritt for miljømessig bærekraftig foredling av alt råstoff fra krabbe.

·       Åkra Sjømat – stiftet i 2004 på Karmøy, Haugesund – mottar og bearbeider fisk, krabbe, reke og sjøkreps, samt drift av fiskebutikk. Vi investerer nå 130 millioner kroner for bygging av ny fabrikk med kapasitet til å prosessere 3000 tonn krabbe. Et fyrtårn for bærekraftig matproduksjon, med null klimautslipp som ambisjon. Den nye fabrikken vil ha 50 ansatte.

·       Titran Canning – etablert i 1938 med tidligere drift på Titran på Frøya – hermetikkfabrikk for krabbe og fiskemat. Produserer ved anlegget på Hitra. 79 helårsansatte, 130 i høysesong.

·       Seashell – etablert i 1997 på Dyrøy på Frøya, spesialisert på håndplukk av kamskjell, og mottak for krabbe, fisk og sjøkreps. Blant kundene er anerkjente internasjonale gourmetrestauranter, inkludert Noma i København. Arbeider med utvikling av ny høsteteknologi ved bruk av ROV, med sikte på en nye større investering. Prosesserte 220 tonn kamskjell og 80 tonn sjøkreps i 2021. 11 ansatte

Vi gir denne orienteringen for at Finansdepartementet skal få et bilde av hva «laksepengene» på kysten brukes til. De havner ikke i lommene på «laksebaroner», men brukes til å skape arbeidsplasser og lønnsom virksomhet. Vi registrerer at enkelte teoretikere i Finansdepartementet mener at kapitalen er så mobil og tilgjengelig at det bare er å banke på en dør, så står store utenlandske kapitalister klare til å komme med investeringskapital. Vi kan forsikre Finansdepartementet med at så ikke er tilfelle. Det er forresten underlig at ingen av departementets folk har besøkt oss som driver næring på kysten for å høre hvordan det er i virkeligheten. Det er lokale eiere og lokal kapital som er den realistiske kapitalkilden for små og mellomstore virksomheter som vår. Det finnes knapt en investor i London som vet hva vi driver med, og for oss er den nærhet og kompetanse vårt eierskap representerer et avgjørende og verdifulle tillegg til kapitaltilførsel. Dessuten har vi forstått det slik at regjeringen, i hvert fall partiet finansministeren representerer, er opptatt av nasjonalt eierskap. Dette har åpenbart gått i glemmeboken under utarbeidelse av forslaget til grunnrenteskatt.

Den foreslåtte grunnrenteskatten er en ekstra skatt som vil inndra 50 prosent av alle kontantstrømmer i havbruksnæringen, i tillegg til selskapsskatten som også alle næringer i våre store byer betaler. Dette vil effektivt strupe utbyttene fra havbruksselskapene til industri på land, som den vi representerer. Dette vil svekke vekstmulighetene for små og mellomstore selskaper som oss, som heller ikke har realistisk mulighet for å hente inn kapital ved å bli børsnotert. Mulighetene for oppkjøp eller strukturell grep for å styrke vår posisjon i markedet blir svekket. Dette er ikke bare skadelig for distriktene, det er viktig også for folk i byene at det skapes lønnsomme bedrifter og arbeidsplasser i distriktene.

Conchilia vil sterkt fraråde regjeringens forslag til grunnrenteskatt. Forslaget er sterkt preget av at det er utarbeidet i lukkete rom i regjeringsapparatet, og mangler fullstendig en skikkelig konsekvensutredning som går nærmere gjennom hva dette vil føre til form kystens næringsliv. De negative ringvirkningene for flere tusen små og mellomstore bedrifter utenom havbruk er ikke nevnt med en setning i høringsnotatet. Det virker nesten som om Finansdepartementet ikke er klar over at denne type bedrifter som holder Norge i live, og at ønsket om å «ta» noen av de store eierne i havbruket har overskygget alt annet.

Som et minstekrav til seriøs saksbehandling og anstendig opptreden overfor kystens næringsliv og verdiskapere må både iverksetting utsettes inntil saken er skikkelig utredet og behandlet i regjering og Storting. Et forslag om å innføre en ny og voldsom skatt som ikke noe land har innført på en matproduserende næring, uten at de som rammes vet hva de har å forholde seg til av skatteregime neste år, vil være en komplett uansvarlig handling fra en regjering i et land.

Med vennlig hilsen

Conchilia V/Anton Fjeldvær

Ansnes 23.12.2023