Det er dumt når kommunedirektører og assisterende kommunedirektører synser politikk på vegne av befolkninga de er ansatte til å betjene!

Et gammelt ordtak lyder «skomaker bli ved din lest». Litt gammeldags i dag kanskje, men litt lærdom burde folket på kommunehuset på Frøya ha lært av det.

E-24 offentliggjorde (02.10.20) en situasjonsrapport fra Frøya med tema vindkraftutbygging på land og på havet der de går til selve episenteret for vindkraftmotstanden på land, og gir en grei skildring av det.

Verre blir det når de slipper til kommunedirektør og assisterende kommunedirektør om eventuelle havvindanlegg utenfor Frøya.

«E24 spør: – Er dere positive til havvindutvikling utenfor Frøya?

– Det er kjempesak vet du. Det må jo være midt i blinken, sier assisterende kommunedirektør Roger Antonsen til E24.

– Helt klart. Både det og Equinors solcelleanlegg, sier kommunedirektør Beathe Sandvik Meland.»

Hva? Kommunens øverste administrative ledelse sier ja til alt som er gøy, samme hva det er?

Vi som har kjempet mot vindkraft lenge husker godt at administrasjonen i kommunen lovte bort Frøyas areal på vegne av oss andre, og sendte administrative personer mellom grender for å verve vindkrafttilhengere. Men dette er tross alt 20 år siden, og vi hadde regnet med at slike ukulturer var luket bort.

Så møter vi altså dette: kommunens øverste ansatte mener noe som de ikke har noe med å mene offentlig. Ordføreren er langt mer korrekt i sine uttalelser: «Havvindprosjektet er enn så lenge ikke noe kommunen har en rolle i, påpeker Strømskag, og trekker frem at det er opp til ny regjering om det skal åpnes nye områder i den nærmeste tiden.»

Spørsmål om havvind angår mange samfunnsinteresser, næringsinteresser (fiske/havbruk), naturinteresser, og er selvsagt en sak lokale kommunedirektører IKKE behøver å ha en mening om. Det som er problemet er likevel at de signaliserer så klart at de har en mening, uten å være politikere.

Dumt, først om fremst fordi de er med å svekke tilliten til sine egne embeter.

Kommunen må rett og slett rydde i eget bo, og trekke grenser mellom politikernes sone og administrasjonens snevrere status.

Hans Anton Grønskag