Alle har hørt om kommunearbeidere som bare henger på spaden, som ikke tåler konkurranse eller som ikke har en eneste kreativ tanke i hodet. Det fins vel knapt en gruppe lønnsmottakere som har flere fordommer rettet mot seg.

Ingen er vel så kreative og aktive som kommunearbeidere jobber med menneskene i en kommune. De som jobber med alt fra ufødte barn, til de menneskene som er i overgangen til det evige liv. Alle som jobber med å få kommune- hjulet til å gå rundt og de som jobber med å lede dette store hjulet i riktig retning. Om noen lønnsmottagere er mottagelige for konkurranse så er det kommunearbeidere, for der kommer endringer på løpende bånd, og som blir håndtert på en glimrende måte.

Kommunearbeidere er avhengige av å ha gode ledere som ser verdien av en god faglig kompetanse i tjenestene, et raust fagmiljø med god psykologisk trygghet, nok antall arbeidere til å yte gode tjenester og som samtidig kan gi pusterom og mulighet for utvikling i arbeidshverdagen.

Kommunearbeidere er faglige dyktige mennesker som tilbyr sin arbeidskraft til kommunen og som i gjengjeld mottar lønn og opplevelsen av å gi noe verdifullt til samfunnet. Stolte arbeidere utfører sine plikter med raushet og glede med en trygghet om at kommunen håndterer deres rettigheter som arbeidere på en god måte.

I kommunen er det like fint å jobbe som å danse.

Om det er slik, hvorfor er da ryktet om å jobbe i kommunen så dårlig? Arbeiderne opplever at det utlyses mange fine heltidsstillinger, men ingen søker på dem. De kjemper for faglige løft og personlig faglig utvikling, men får beskjed om å spare penger. De opplever underbemanning, løper skoene av seg og føler på håpløshet. Arbeiderne hører gang på gang at det må kuttes i stillinger og budsjettene sprenges. Foreldre må være hjemme fra jobb fordi barnehagen til poden er stengt, på grunn av mangel på arbeidskraft. Arbeidere i barnehager er for få på jobb til å håndtere sin arbeidshverdag, og blir syke. Lærerne opplever å være pedagog, miljøterapeut og oppdrager i en og samme stilling. Sykepleiere, vernepleiere og helsefagarbeidere opplever å ikke kunne dekke andre behov enn kun de basale behovene til hjelpetrengende mennesker. Fastleger? Ja, det er en egen lang historie om fastlegemangel.  Kommunearbeiderne i alle tjenesteområdene gir uttrykk for at de er slitne og opplever og ikke bli hørt.

Hva skal til for at det skal bli like fint å danse som å jobbe som kommunearbeider? Ryktet som kommunearbeider må være positivt. Dette ryktet kan arbeiderne selv bidra med å løfte, samtidig som kommunens ledere gir gode grunner til et positivt løft av ryktet. Ved å gi arbeiderne validering av den gode jobben de utfører, gi større rammer i budsjett til faglige løft, være spørrende og lyttende til tilbakemeldinger fra ansatte, øke grunnbemanningen i tjenestene for å gi ansatte mulighet for utvikling og satse på faglig kompetanse. Dette fører til psykologisk trygghet, godt arbeidsmiljø, trivsel på arbeidsplassen. Denne endringen vil gi frukter i lange tider. Arbeiderne vil da ta til gatene å danse, tale til sine venner om hvor flott det er å være kommunearbeider, og dette medføre til søkere med riktig faglig kompetanse til alle de ledige stillingene. Kommunen vil få et rykte som gir mennesker fra andre kanter i landet til å la seg friste til å bli gode kommunearbeidere i din kommune. Sammen kan vi endre kulturen i det offentlige. Det å ha en trygg og god jobb å gå til betyr mye for et menneske. Det gir en økonomi som lar deg bo trygt, spise godt og få betalt regningene dine. Det gir vennskap i kollegiet, status i storsamfunnet og muligheter for utvikling som menneske. Ære være alle kommunearbeidere som står i en krevende tid. Vi ser dere.

En ny vår kommer sjøl om fjellan står og det blir like fint å jobbe som å danse. (Ellinors vise)

Lise Krangnes

Nestleder Rødt Hitra