Svar til Arild Margido Johansens innlegg i Hitra-Frøya 04.07.22. «Har PRIDE gått for langt?»

I sitt meningsinnlegg i Hitra-Frøya 04.07.22 stiller Arild Margido Johansen spørsmål om hvorvidt PRIDE har gått for langt. Han anklager PRIDE for å ha intensjoner som gir leseren assosiasjoner til George Orwells bøker («… de vil ha makt over hjernen din, over hva du mener og hva du tenker…»). Dette resonnementet er tilstede fortløpende gjennom teksten som f.eks. i uttalelsen om at «… og Storting har latt seg manipulere til å gjennomføre», og videre påstander om at PRIDE ønsker «… å ta kontroll over den offentlige meningsutvekslingen og det offentlige synet på samfunnet…».

Alt dette kommer i tillegg til uttalelser og/eller lufting av frustrasjon om bl.a. flagg fra offentlige flaggstenger, hvordan pensjonister (tilsynelatende) rammes av at PRIDE «…får alt de peker på», menn som «kliner offentlig», og hvordan PRIDE «…tillater seg å påvirke hva barn i barnehager og skoler skal lære om kjønn og sex…».

Da jeg ikke ønsker å tømme Hitra Frøyas blekk-lager skal jeg begrense meg til å diskutere kun et par av Johansens argumenter og betraktninger.

Til tross for at Johansen innledningsvis understreker at han anser PRIDE som en fredelig organisasjon som kun er opptatt av kjærlighet, er han ikke like diplomatisk i sine uttalelser om PRIDE og deres intensjoner senere i innlegget.

For denne organisasjonen som kun er opptatt av kjærlighet har nemlig manipulert Stortinget, og ønsker å kontrollere den offentlige meningsutvekslingen samt hva folk flest skal få lov til å mene om mangfoldet i Norge. Johansen er del av et (tilsynelatende) stort selskap når han virker å anse ytringsfriheten som truet, når mennesker som ytrer kritiske spørsmål og argumenter får kritiske spørsmål og hard motbør i retur (for ordens skyld understreker jeg her at jeg tar avstand fra all bruk av vold og trakassering rettet mot meningsmotstandere). Som tidligere leder i Nord-Trøndelag FrP er nok Johansen godt vant med at diskusjoner kan føre til høy temperatur, og jeg vil tørre å påstå at han er riktig så klar over at man skal være rimelig tykkhudet for å kunne delta i den offentlige debatten.

Derfor er det noe underlig at Johansen ikke virker å reflektere over at LHBT+-miljøet selv er meget vant med trakassering, hets, vold og sosial isolering. Kanskje Johansen burde ha skjønt at PRIDEs «høye rop» kan komme som en konsekvens av at LHBT+-miljøet fortsatt blir fortalt hvordan en skal te seg som «skeiv» eller «ikke-binær»?

Johansen er selv farlig nær (og det vil jeg si er en snill tolkning av hans egne ord) med å ytre at homofile menn som kliner i offentligheten burde ha såpass respekt for andre at de heller kan gjøre slikt hjemme. Det er nettopp derfor det er synd at Johansen ikke ser hvor viktig PRIDE-måneden er for LHBT+-miljøet slik at de skal kunne komme med sine egne historier, og samtidig få føle en stolthet og glede over sin egen legning og personlighet. Pride-feiringen utelukker jo heller ikke at heterofile skal få ta del, for det er nemlig kjærligheten samt retten til å være en selv som jo er de grunnleggende verdiene for feiringen. Selv om det er over femti år siden loven som forbød homofili ble opphevet i Norge, vet vi alle at det ikke er femti år siden sist noen brukte «homo» som skjellsord, eller trakasserte skeive.

Det kan selvsagt hende at homofobi har forduftet fra både Hitra og Frøya etter at jeg flyttet derfra for ca seksten år siden, men siden Johansen selv benytter seg av friheten til å bruke anekdoter, kan jeg jo selv bekrefte etter samtaler med bekjente og venners bekjente at dette nok, dessverre, ikke er tilfelle (for ordens skyld påstår jeg selvsagt ikke at dette er unikt for Hitra og Frøya). Johansen er nok klar over er det heller ikke er slik at en opphevelse av en lov automatisk fører med seg holdningsendringer.

For å bruke et godt kjent eksempel fikk ikke afroamerikanere rettigheter på lik linje som den hvite majoriteten i USA over natten, selv etter borgerkrigen over dammen som endte med seier til nordstatene. Ei endret det rasisters syn på afroamerikanere, eller fjernet stereotypier fra manns minne. Det samme kan sies om f.eks. antisemittismen i Norge (ref. den beryktede «Jødeparagrafen» i grunnloven som heldigvis ble fjernet), trakasseringen av samene, romani-folket, kvener, og andre minoriteter, og ja, også LHBT+-miljøet. Videre anklager Johansen PRIDE for å «påvirke» (?) hva norske skoler og barnehager skal undervise om kjønn og seksualitet.

Her beveger Johansen seg innenfor mitt eget profesjonsfelt, og jeg kan forsikre om at den norske opplæringsloven, overordnet del av læreplanen, og fagenes læreplaner, legger føringer for hva som skal undervises i norske skoler, ikke PRIDE.

Når læreplanen i samfunnsfag sier at eleven skal kunne «reflektere over variasjoner i identiteter, seksuell orientering og kjønnsuttrykk og egne og andres grenser knyttet til følelser, kropp, kjønn og seksualitet og drøfte hva man kan gjøre om grenser blir brutt», er det altså ikke slik at PRIDE kommer snikende inn i norske klasserom for å påvirke (eller manipulere, slik de tilsynelatende gjorde med Stortinget) elevene.

PRIDEs «Rett til å være den du er», og «Rett til å elske den du vil», er heller ikke mer kontroversielt enn flere av MOTs budskap («agenda?») som «Mot til å si nei», «Mot til å bry seg», og flere, en organisasjon vi jo er meget godt kjent med i Trøndelag. Når det kommer til kritikken mot flagging i offentlige flaggstenger vil jeg påpeke at lovendringen som førte til at kommuner selv kan velge å flagge med regnbueflagg i støtte for PRIDE også medførte en mer generell frihet til kommunene ang. valg av flagg å heise ved offentlige bygg. F.eks. kan kommuner nå velge å heise FN-flagget for å hedre norske FN-soldater. Noe som PRIDE har «pekt på» har altså i denne sammenhengen gitt kommunene større frihet til å støtte de organisasjonene eller arrangementene de selv ønsker. Dette burde jo klinge riktig så godt for en tidligere FrP-er!

I sitt svar til Strømskag (som ble publisert mens jeg skrev mitt eget) har Johansen moderert språket sitt betraktelig sammenlignet med hans opprinnelige innlegg. Han mener Strømskag har «misforstått» hans budskap, noe jeg i så fall ikke kan klandre Strømskag for, da Johansen jo har malt med en meget bred pensel (se over) i sin kritikk av PRIDE.

Det er jo godt å se at Johansen er mer uttalt i sin støtte for verdiene som PRIDE, og avslutter bl.a. teksten med sitatet «Størst av alt er kjærligheten!» Da er det muligens enda mer grunn til å spørre Johansen hvorfor han så behovet for å benytte et så sterkt og ladet språk i sitt opprinnelige innlegg i sin kritikk av PRIDE?

Det jeg dog kanskje er mest kritisk til i dette nye innlegget, er at samme Johansen som mener at PRIDE prøver å styre/påvirke/manipulere det offentlige ordskiftet, kommer med (sikkert velmenende) råd om hvordan PRIDE burde «nedtone feiringen noen hakk» da det kan «…fremprovosere situasjoner vi har opplevd og som vi ikke ønsker å oppleve» igjen.

Her er jeg meget spent på hva slags situasjoner Johansen sikter til, men vil holde meg for god til å spekulere. Derimot vil jeg minne om at det var mange som mente Dr. Martin Luther King Jr. ville gjort klokt i være mer «moderat» i sin aktivisme, og for sin «provoserende» aktivisme måtte han som kjent, dessverre, bøte med livet. Poenget er at det er ikke opp til hverken Johansen eller meg selv hvordan PRIDE feirer eller organiserer sine arrangementer, uavhengig av hvor gode våre intensjoner måtte være.

Eller prøver kanskje Johansen å ta makten over PRIDEs arrangementer og offentlig meningsutveksling på samme måte som han mener PRIDE «…vil ha makt over hjernen din»? PRIDE har ikke «gått for langt». Tvert imot er det på tide at vi som ikke er del av miljøet er enda mer tydelige i vår støtte for LHBT-miljøets rettigheter og trygghet. Fordi holdningsendringer skjer ikke over natten, selv en preget av kuler og blod.

Mvh, Thomas Johan Brorstad Rønningen Lektor i engelsk og samfunnskunnskap, og fraflyttet «Hitterværing»