Endelig helg, tid for en velfortjent dram.

Hvem kjenner ikke igjen denne overskriften. Vi har jobba i ei heil uke, og nå fortjener vi en herlig dram, eller to, eller tre. Det skal bli godt. For det er jo kjempegodt med en deilig dram. En dram hjelper jo mot så mangt har vi jo lært siden vi var små. Hver gang det skulle være fest, folk skulle komme på besøk så var jo dette med en dram obligatorisk. Hvem husker ikke i selskapene som våre foreldre holdt. Vanligvis ble to eller tre par invitert til en middag på fredag eller lørdag. De voksne gledet seg stort. Middager ble laget, rødvin eller hvitvin ble kjøpt inn sammen med ølet. For ikke å glemme utstyr til drinkene. Ofte skulle det gå an å velge hvilken drink en ønsket seg, uansett hvilken drink som var favoritten så skulle det i alle fall finnes noe å velge i.

En festlig sammenkomst uten alkohol ble jo som et møte å regne. Dødskjedelig. Alkohol hørte med for å skape festen. Og så smakte det jo godt, for ikke å snakke om hvilken stemning det skapte når vi fikk tilgang på en øl, et glass vin eller en drink. Det er meget få mennesker som ikke er enige i akkurat dette. Dette er også bakgrunnen for at det drikkes ganske mye alkohol i vårt samfunn selv om ikke Norge ligger på toppen av samfunn som nyter alkohol. Flere land i Europa ligger langt foran oss i bruken av alkohol gjennom året. I de senere årene har også forbruket i Norge økt slik at flere og flere i Norge drikker mere og mere.

En sak er at man drikker alkohol for å skape høy stemning, men vi drikker jo også alkohol for å roe ned, slappe av, sove bedre. Vi drikker ofte for å komme i det vi kaller en god stemning. I det hele tatt finnes der svært mange grunner til at vi drikker.

Det vi sjeldent, eller aldri stiller oss spørsmål om, er om det er sant at alkoholen har alle de egenskapene som vi tillegger den. For å finne ut om alle forestillingene om alkoholens egenskaper stemmer og er sanne så er det gjort svært mye forskning på område. Alkoholen er nemlig samfunnets sosiale fiende nummer 1. Den er svært skadelig og til tider dødelig. Årlig regnes det med at ca. 3000 mennesker dør enten indirekte eller direkte på grunn av alkohol. Eller bortimot ti ganger så høye tall som det vi operer med innenfor misbruket av det ulovlige forbruket av narkotika. I Norge er det Hans Olav Fekjær som har stått for mye av forskningen som har omfattet bruken av alkohol. Han er den som har skrevet masse om det som har framkommet som mytene om alkoholens egenskaper. Han påstår nemlig at mesteparten av det som sies om alkoholens egenskaper er bare tillært tøv. Det stemmer ikke det meste vi har lært om alkoholen. Ta bare en av mytene, alkohol er godt. Nesten alle av oss husker den første smaken av alkohol. Punkt en rein alkohol er jo ikke drikkbart i det hele tatt. Bare prøv å gi 96% rein alkohol til en person og spør deretter om det smaker godt, mulig du kjenner noen som har smakt på det for første gang ville svart at dette var kjempegodt. De aller fleste med normale smakssanser vi si at dette smakte pyton. De aller fleste av oss må fra ungdommen av bruke lang tid på å venne oss til å drikke alkohol, og dess ferskere vi er i bruken, dess mere vil vi blande ut alkoholen med brus, saft, juice, kaffe eller hva det måtte være. Det må helst blandes ut så mye at smaken av alkohol forsvinner. Men etter hvert som årene går, vi venner oss til bruken og ikke minst venner oss til smaken lurer vi oss selv til å «like» drinkene. Det samme har vi som regel gjort med øl og vin. Sjeldent du finner mennesker som sier at øl eller vin var kjempegodt første gangene de smaker det. Det smaker faktisk så stygt at vi må venne oss til det over år. Noen vil aldri komme til å like det. Påstanden fra Hans Olav er og blir at å påstå at alkohol er godt er bare en myte. De aller fleste av oss må bruke lang tid på å venne oss til smaken av stoffet alkohol.

Myte nr 2 er at alkohol skaper god stemning. Også her viser forskningen at det er en myte, eller en livsløgn som mange vil kalle det blant forskere. Men om vi observerer det inviterte selskapet vi snakket om tidligere her over så ser det jo faktisk ut som om alkoholen bidrar til å løse opp på hemninger, folk snakker lettere og stemningene stiger i vårt inviterte selskap. Når folk kommer er de ofte litt stille og formelle, men når vi starter på ølet og vinen til maten så både ser vi, og hører vi stemningen rundt bordet er stigende. Alkoholen bidrar jo, hvem kjenner seg ikke igjen i den situasjonen. Og det er ingen tvil om at det skjer en kraftig økning i humøret når middagen er over og verten inviterer over til salongen og en kaffe og konjakk. Måler du stemningene i nesten alle selskaper så er det når vi starter den sekvensen at stemningen er på sitt aller høyeste. Og på denne måten fortsetter festen ut over kvelden. Noen fortsetter med kaffe og konjakk, andre går over til sine favorittdrinker. Dette kan vi gjøre i dag da brennevinet har blitt så billig.

På en måte får vi her en bekreftelse på at alkoholen bidrar jo til å skape stemning. Det er bare et problem med den påstanden. Skulle påstanden være riktig så skulle jo stemningene i alle selskaper bare stige ut over kvelden i ett med at innholdet i flaska ble mindre og mindre. Men de fleste av oss som har vært en del på fest vet jo at det ikke er riktig. Faktisk så vil svært mange oppleve at stemningen synker i takt med innholdet i flaska. Og det tar ikke lang tid på mange fester før stemningen til og med kan bli vanskelig. Vanskelige tema kan bli tatt opp, ofte ser vi at hyggelige stemninger går over til aggresjoner, depresjoner hvor mange har ikke opplevd flytende maskara utover natta etter hvert som innholdet i flaska minker eller tømmes. Skulle det være riktig at alkohol skaper god stemning så stemmer jo ikke dette.

I tillegg vet man fra forskningen at selve alkoholen tar lengre tid før den omdannes til andre stoffer i kroppen og begynner å virke rent fysiologisk i kroppen. Alkoholen virker på sitt beste når vi har kommet fram til morgenen og vi forsiktig tar vår tabletter for å motvirke virkningene fra alkoholen vi tok inn i går kveld, ofte er tilstanden av en slik karakter at vi ikke tørr å smelle igjen lokket på globoidesken. Det blir for tøff opplevelse. På bakgrunn av dette kan vi stille spørsmålet om ikke det er en myte når vi påstår at det er alkoholen skaper gode stemninger. Eller som Fekjær tok opp som eksempel, vi steller huset til jul, pynter julegrana og på selve julaften tennes lysene på grana, alle har vi kjent den lykkefølelsen som kommer. Men vi ville aldri komme til å gi julegrana den samme egenskapen som vodka av den grunn.

Og vi ser at ulike urbefolkning bruker alkoholen til å gå inn i transe, gå i seg selv, mens vi her opp i nord bruker den til å slå ut håret og bli løssluppen. Alkoholen kan ikke få skylda for begge disse egenskapene. Vi må nok bare akseptere at det her er mange myter ut og går.

Skål, og god helg til dere alle.

Jann Krangnes

Pensjonist