- Spillet er slutt, sier Frode Reppe.

Han viser fram denne dagens Intrafish-artikkel om det faglige rådet som skal etableres overfor Havforskningsinstituttet, og at det vil få en egen referansegruppe for akvakultur-forskning.

Frode Reppe har vært i tottene på en del av forskerne der. Enkelt fortalt handler det om hvordan man teller oppdrettslaks i elvene. Han har ment at forskerne bruker en metode som gir helt feil tall. Og dette har i neste runde fått følger for både lakseforvaltningen og næringspolitikken.

Nå er det kommet to rapporter som, i følge Reppe,  slår ihjel metodene som er brukt, og som støtter opp om de innvendingene han har hatt. At havforskningsinstituttet nå skal "overvåkes" gjennom et faglig råd og en referansegruppe ser han på en seier.

Alltid næringspolitikk

Vi møter Frode Reppe heime i huset i Vikasundet på Frøya. Siden høsten 2014 har han vært ukependler med kontor i Trondheim. Da startet han som fagsjef for kommunikasjon og næringspolitikk i Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL). Før dette var han en profilert leder for Frøya Arbeiderparti. Da også handla det mye om oppdrett og næringspolitikk. Han kommer fra en familie med arbeiderpartipolitikere. Hans far Guttorm hadde blant annet flere perioder på fylkestinget, og søsteren Kristin Reppe Storø er formannskapsmedlem på Frøya.

- Det har alltid vært næringspolitikk det har handlet om. Og det var som lokalpolitiker jeg ble engasjert i dette med kartlegging av oppdrettslaks i elvene. Salmar hadde jo en større rømming i 2011.  Det kom etterhvert rapporter som sa at det var mer oppdrettslaks enn villaks i elvene. Skulle jeg da som næringspolitiker i den største oppdrettskommunen dra til Gustav Witzøe og si "hør her: over halvparten av laksen i disse elvene er din laks...? Eller skulle jeg sjekke litt nærmere først? Jeg gjorde det siste, og jeg skjønte fort at her var det mye som ikke stemte. Det var noen sinnsyke tall man kom fram til, og det skyldes feil metodebruk. Det er det jeg har jobba med å påvise hele tida siden da, sier han.

- Det er kanskje utidig å stille spørsmål

Frode Reppe er tidligere yrkesmilitær, og bruker "utestemme" i både skrift og tale. Og for de fleste er han mannen som går inn i diskusjonene om oppdrett kontra miljø og oppdrettslaks kontra villaks. Det er de som mener å vite at oppdrettslaksen ødelegger viillaksstammene og at oppdrett må stoppes fordi det ødelegger miljøet, som blir konfrontert av Reppe.

- Sett utenfra så virker du like bastant som dine meningsmotstandere. Der de ser kun negativt på oppdrettsnæringa, virker det som at du ikke ser at oppdrettet har noen miljøkonsekvenser i hele tatt?

- Det stemmer ikke. For eksempel i brennpunktprogrammet om oppdrettsnæringa sier journalisten at jeg har bevist at oppdrettsnæringa ikke skader villaksstammene.  Dette fant journalisten selv ut etter 8-9 måneders research. Jeg visste at han kom til å si dette, men på tross av at det var feil, korrigerte jeg det ikke fordi han hadde funnet det ut selv. Det jeg imidlertid har påpekt er at forskerne ikke har bevist sammenhengene, og det er noe helt annet. Personlig så tror jeg at lusa kan skade villaksen. Men når man skal skal forvalte, og når politikerne skal fatte beslutninger som berører den viktigste eksportnæringa etter oljen, så må forutsetningene være riktige. Det er derfor jeg har tatt denne kampen mot disse forskerne som har opptrådt så arrogant. Det har vært en del krangler og våkenetter. De var ikke vante til å bli sett i korta. Det ble sagt at vi blanda oss inn i forskningen på en utidig måte. Men ja, så er det kanskje utidig å stille de spørsmålene de ikke ønsker å få, sier Frode Reppe.

Drivgarnsforbudet

Reppe mener det er viktig at man stiller krav til forskerne og at forskningen blir mer gjennomsiktig.

.- Etter en opprivende debatt i akademia er det nå stadfestet at, ja, oppdrettsnæringa har rett til å stille spørsmål, og forskerne har med å svare.  Vi kan takke internett og Google for at det er mulig å få tilgang på det som finnes av forskning. Når det skal forvaltes og lages politikk på grunnlag av forskningen, så er det viktig at vi kan ha tilgang på alle rapportene.

Han nevner en gammel sak fra vårt område som eksempel: forbudet mot drivgarnsfiske etter laks, som kom på 80-tallet.

- Her ble det innført et forbud som gjorde at fiskere mistet inntektsgrunnlaget. Men vi vet i dag at dette ble gjort på feil grunnlag. Men ingen klarte å bevise det. Jeg bestemte meg for at denne historien ikke skulle få gjenta seg.sier han.

Lobbyist

Som fagsjef for kommunikasjon og næringspolitikk i en organsisasjon som samler små og mellomstore sjømatbedrifter, handler ikke hverdagen kun om forskermetoder og rømt laks. Å jobbe med næringspolitikk for sjømatbedrifter betyr at han må pleie kontakten med politikerne.

- Jeg bruker en del tid på Stortinget. Jeg er jo lobbyist. Videre må jeg bygge nettverk med politikere, journalister og folk i næringa, forteller han.

- Alt henger sammen

Frode Reppe sluttet i militæret, og flyttet sammen med familien heim til Frøya i 2002. To alvorlige rygg-prolapser og en nakkeprolaps holdt han utenfor arbeidslivet en lang periode etter at han kom heim. Hans første jobb på Frøya var som produksjonssjef i Seashell.

- Jeg var med på å bygge opp kamskjellnæringa til det den er i dag. Nå har det vært noen tilbakeslag, men det som var en cowboyvirksomhet før 2000 har vi fått en næring ut av. Men også denne næringa kan takke oppdrettsnæringa for at den har blitt det den er. Det er så enkelt som at man fikk til eksporten ved å sende kamskjellene bak på laksetraileren. Alt henger sammen med alt når det gjelder de næringene vi lever av på Frøya. Uten oppdrett hadde vi neppe hatt skjellnæringa. Og uten skjellnæringa hadde vi neppe hatt et fiskmottak som Seashell. Jeg tror fiskerne må se litt videre enn sitt eget garnsett, sier Frode Reppe.

En av de siste lokalpolitiske sakene Frode Reppe engasjerte seg i før han startet inn i sin nye jobb, gikk nettopp på dette. Salmar hadde søkt om en ny oppdrettlokalitet ved Sallatskjæra utenfor Mausund, et område flere lokale fiskere hadde som sitt faste krabbe-område. Reppe mente at Salmar måtte få lokaliteten, men i kommunen ble han nedstemt. Da de overordna myndighetene hadde sagt sitt, fikk Salmar likevel lokaliteten.

Reppe vedgår at det var en uheldig sak. Han mener det er fullt mulig å unngå arealkonflikter.-

Frøya har en arealplan som er unik ved at den sier at alt areal som ikke er avsatt til fiskeri skal kunne brukes til oppdrett. Det krever at oppdretterne opptrer ansvarlig. I denne forbindelse tok jeg initiativ til at det skulle gjennomføres en forhåndskonferanse mellom oppdrettsselskapene og fiskerne før det søkes om nye lokaliteter, nettopp for å unngå arealkonflikter. Oppdretterne og fiskere bør vite at de er gjensidig avhengig av hverandre, og dermed må begge partene gjøre sitt ytterste for å få til denne dialogen. Skjer ikke det, blir alle tapere til slutt, sier Frode Reppe.​