Etter lengre tids alvorlig hjertesykdom ser Anders Espnes seg nødt til å selge unna deler av bedriften.

- Dette er ikke noe jeg gjør med lett hjerte, men jeg har ikke noe valg, forteller Espnes.

Det er tankbilvirksomheten Espnes selger da han på grunn av hjertesykdommen er blitt fratatt førerkortet for tungtransport.

Det er sjåfør Magnar Knutshaug som har hatt det meste av utkjøringen med tankbilen, men Espnes har kjørt når Knutshaug har hatt ferie eller fri. Heldigvis fikk Knutshaug bli med videre over til Frøya transportsenter.

- Det gjør det mye lettere å selge når jeg vet at Magnar får fortsette i jobben. Han er en ekstremt dyktig sjåfør, forteller Espnes.

Knutshaug har arbeidet som sjåfør i syv år og på den tiden har han tilegnet seg uvurderlig kompetanse og kunnskap som vil være svært nyttig for Frøya transportsenter.

- Det er viktig med gode medarbeidere og flott med en så erfaren mann, mener Sæther.

Anders Espnes skal fortsette å drive butikken ”Bruke” i sentrum av Sistranda, og drive med utkjøring av smøremidler. Tankbildelen av firmaet utgjør 50 % av virksomheten.

For å unngå og selge, prøvde Espnes å lyse ut sjåførstillingen. Han fikk respons av én person. Det er et krav i yrket at sjåførene skal beherske det norske språket 100 %, og søkeren tilfredsstilte ikke dette kravet.

- Å ikke bruke lokale tjenester er som å skyte seg selv i foten

Da Espnes tilbød Frøya transportsenter å kjøpe tankbildelen av virksomheten var svaret kontant ja fra daglig leder Stig Sæther.

- Vi er veldig takknemlige for å bli spurt, men det skal bli en utfordring å fylle Espnes sine sko, sier Sæther.

Han og medarbeiderne sitt mål er å drive i samme ånd som Espnes har gjort, og kommer til å ha det samme fokuset på god service som har vært så viktig for Espnes.

På tross av hjertesykdommen kommer Espnes til å være i kulissene. Han har et bredt kontaktnett over hele Norge, og mye kunnskap Frøya transportsenter vil kunne dra nytte av. Espnes selv er også veldig glad for at en lokal aktør ville kjøpe tankbildelen, fordi han mener det er viktig å ha en tankbil værende i øyregionen.

- Alle ville merket det hvis tankbilen hadde forsvunnet. Slik jeg har drevet har det bare vært å ringe dersom ei bedrift skulle mangle diesel eller olje, så har vi kjørt ut med en gang, sier Espnes.

Både Espnes og Sæther håper at lokale entreprenører og rederi fortsatt vil prioritere å bruke dem og ikke noen utenifra. De mener det vil lønne seg å satse på lokale aktører i det lange løp, fordi bedriftene gir noe tilbake til lokalsamfunnet, både av arbeidsplasser og støtte til lokale lag og foreninger.

- Det blir litt som å skyte seg selv i foten hvis bedriftene velger å kjøpe tjenestene fra Statoil eller noen andre utenifra. Da har de ingen som kan levere diesel eller olje i løpet av en halvtime akkurat når de trenger det, sier Espnes.

Med bil og henger til Mausund

Espnes startet Frøya varmeservice som 28-åring i 1991, og har drevet og utviklet firmaet fram til i dag. Senest i fjor ble det gjort store investeringer da det ble kjøpt inn to nye biler. Gjennom disse 27 årene har markedet endret seg, men det er service som har vært i fokus hele veien. Da Espnes startet så smått tidlig på 90-tallet kjørte han ut brensel til både privatpersoner og bedrifter. Espnes hadde både Bewi, Hitramat, Titran Canning og Ebo som faste kunder.

- Det jeg likte best var å kjøre ut parafin til privatpersoner. Da fikk jeg en kaffekopp og pratet en halvtimestid, sier Espnes. Det var mange eldre og ensomme mennesker som satte pris på at han kom innom. Da han først var innom var det ofte han måtte skifte ei lyspære eller bære ut søppel.

- Jeg har alltid syntes det har vært så trivelig å snakke med folk og spennende å høre historiene deres, forteller Espnes. Han har kjørt brennstoff fra Titran til Uttian på Frøya, og fra Kvenvær til Fjellværsøya på Hitra. Han har til og med vært ute på Mausund med tankbil og henger for å levere diesel til Coopen.

- Vi måtte kjøre til Aursøykrysset for å få snudd

Han har også forsynt alle bussene fra Fosen trafikklag med diesel. På den tiden var det vanlig at bussjåførene hadde bussene hjemme så da måtte han hjem til bussjåførene for å fylle.

- Når Statoil ikke greide å leverer, skulle i hvert fall jeg greie det

På de 27 årene han har drevet firmaet har det kun vært en ulykke, og den skjedde i desember i fjor. Det var såpeglatt og sjåføren Magnar Knutshaug skled av veien. Han kom heldigvis unna det med bare noen småskrammer. Selv om det bare har vært én ulykke har ofte de smale og svingete småveiene på øyene bydd på problemer.

- Det var en utfordring å kjøre en så stor bil da jeg skulle levere til privatpersoner som bodde grisgrendt til, sier Espnes. Spesielt husker han leveringene til Agnes Eidsvåg som bodde i Eidsvågen på Ansnes på Hitra. Fortvilet hadde hun ringt til Espnes fordi ingen ville levere parafin til henne. Hun hadde hørt med Statoil som måtte komme fra Trondheim, men de hadde sagt at det var helt uaktuelt å kjøre nedover den smale veien. Espnes kjørte utover og var klar over at det var et sjansespill å kjøre ned. Han måtte rygge seg ned med tankbilen siden det ikke gikk an å snu nede hos Agnes.

- Jeg tenkte at når Statoil ikke greide å levere parafin til Agnes nedi Eidsvågen, skulle i hvert fall jeg greie det, smiler Espnes.

Agnes ble sjeleglad og bød på både kaffe og kaker og fortalte om gammeltida og krigen.

Hun skulle bare ha 200 liter, og slike utkjøringer var sannsynligvis ikke noe Espnes hadde noen økonomisk gevinst av, men å kunne yte god service var viktigere for Espnes. Han leverte til Agnes i fire år før hun flyttet fra Eidsvågen.

- Jeg tror det lønner seg i det lange løp i et lokalmiljø å ivareta kundene selv om det ikke alltid har vært penger i det vi har gjort, mener Espnes.

I 1990 kjørte han ut rundt 100.000 liter parafin, og da mange av kundene hans var private som kun skulle ha 200 eller 500 liter, skjønner man at det blir mange turer.