- Hvis de ikke kommer nå, så fryser jeg i hjel

Arne Christian Sivertsen ble nødt til å grave seg snøhule, da han ble sittende fast på 2200-meters høyde på Lefka Ori-fjellet i Kreta.

Arne Christian Sivertsen sier han er takknemlig over å fortsatt være i live. - Jeg har en del smerter og er spent på hvordan det vil gå med både fingre og tær. Men akkurat nå er jeg mest glad for at jeg fortsatt lever etter fjellturen hvor jeg ble sittende fast i flere døgn, sier han i fra sykehuset i Chania. Foto: Privat. 

Nyheter

Dolmøyværingen Arne Christian Sivertsen (33) forteller i fra sykesenga torsdag ettermiddag, at han er takknemlig over å fortsatt være i live.

For det var nære på at det gikk galt, da han søndag formiddag la i vei på fjelltur på Kreta.

Kreta på langs

Arne Christian forteller at han hadde tenkt å gå i fra hytte til hytte i fjellet sør for Chania by.

- Jeg begynte å gå i fra Omalos til Askyfou ved å følge en tursti kalt E4. Dette er en del av ruten som går gjennom Europa, det er Kreta på langs.

Det regnet, var kaldt og bløtt, og Arne Christian var glad da han nådde 1400 meter og den første hytta, men den viste seg å være stengt.

Så Arne Christian bestemte seg å sette opp backup-teltet sitt og hvile der, før fortsatte fjellturen videre.

Møtte nok en låst dør

Da han kom til den andre hytta - 1800 meter over havet, møtte han nok en låst dør.

- Jeg skulle brutt meg inn der, men gjorde det ikke og det har jeg angret på i ettertid, forteller Sivertsen.

For Arne Christian la i vei videre oppover fjellet og gikk seg inn i en snøstorm.

- Det haglet og blåste, men jeg hadde ikke annet valg. Jeg måtte bare fortsette, og var kommet til det punktet at å snu var ikke lenger et alternativ, heller ikke å gå ut av stien. Jeg måtte følge løypa videre.

Grave snøhule

Da det begynte å bli mørkt mandag kveld, valgte Arne Christian å grave seg ned i snøen.

Og siden han ikke hadde med seg spade, måtte han grave ut snøhulen med hendene.

Alt det Arne Christian hadde på seg av klær som var blitt bløtt i løpet av turen, frøs til is i denne høyden.

Hanskene ble til iskuber og han hadde store problemer med å få opp sekken sin.

Da hulen sto ferdig fikk han varmet hendene på stormkjøkkenet sitt, det hjalp litt og han sov i omtrent tre timer.

Arne Christian sier det ble en lang natt og at han til og med opplevde hallusinasjoner.

Men redd var han ikke.

- Jeg hadde så mye adrenalin, overlevelsesinstinktet slo inn.

- Det reddet livet mitt

Da det lysnet av dag, tirsdag, dristet Arne Christian seg ut av hula. Det snødde fortsatt mye.

Han bestemte seg for å søke hjelp.

- Jeg hadde med meg kart og kompass, men det kunne ikke brukes fordi det var altfor dårlig vær og tett tåke. Jeg noterte meg derimot GPS koordinatene mine, og heldigvis for det. For fem-ti minutter etterpå så døde GPSen ut.

Arne Christian befant seg på dette tidspunktet på 2200 meter og er i ettertid blitt fortalt at temperaturen var nede i mellom minus 15 og minus 20 grader.

Han fikk opprettet kontakt med sin bestevenn og sin bror, og gitt begge to koordinatene sine.

- Det reddet nok livet mitt.

De kom i kontakt med en av Arne Christians venner på Kreta, Hroni Savvakis, som kontaktet politiet.

- Men da visstnok ingenting skjedde i fra deres side, valgte vennen min Hroni fikk i stand en frivillig redningsaksjon og tirsdag natt begynte de å lete etter meg.

Hørte rop

Arne Christian hadde nå vært ute i tre døgn og de siste ti timene tirsdag gikk han kun rundt i sirkler for å holde på varmen.

Han opplevde også at det kom redningshelikopter over han.

- Jeg jobber på Nordsjøen, blant annet med å ta i mot helikoptre der og visste med en gang at det ville være for mye tåke for dem til å kunne lande eller hjelpe meg.

Deretter begynte han å bli litt redd.

- Da husker jeg at jeg tenkte; hvis de ikke kommer nå så fryser jeg i hjel, da dør jeg.

Så hørte han plutselig pistolskudd og menn som ropte.

- Til tross for dårlig sikt så fant de meg til slutt, de fem karene som bisto i redningsaksjonen min. De gjorde en fantastisk innsats og jeg er så ydmyk og takknemlig for at de på frivillig basis la ut for å hjelpe meg.

Tirsdag kveld etter en strabasiøs ferd ned i fra fjellet, hvor redningsmannskapet den siste timen måtte bære Arne Christian kom han seg omsider til sykehuset, og der har han vært siden.

Takkemiddag

Arne Christian er på Kreta som turist, men har mange venner og familie der som tar godt hånd om han, forteller hitterværingen.

- Det jeg tenker før jeg drar her i fra, er å få i stand en takkemiddag for alle de som har stilt opp for meg de siste dagene. For gutta i redningsteamet Stavros Plimakis, Dimitris Malindretos, Alexis Kokotsakis, Andreas Kondrinakis og Stelios Nevrakis.

Arne Christian blir liggende på sykehuset i Chania fram til i morgen.

- Jeg har en del  smerter og er spent på om det vil gå bra med både fingre og tær. Akkurat nå er jeg mest glad for at jeg fortsatt lever.

Fjellvant

Arne Christian forteller at han elsker å være i fjellet, i både inn- og utland.

Hvert ledige øyeblikk tilbringes aller helst ute i naturen.

Men den store skrekken for at ting kan gå galt på tur, har han ikke fått.

Og selv om Arne Christian Sivertsen er svært fjellvant, medgir han at han har fått seg en viktig lærdom de siste dagene.

- Og det er å respektere fjellet.