Fjellværøy hadde vinteren 2006 tyve spillere i stallen,sammensatt av både veteraner og unge, fremadstormende spillere.

Vi ba den gang fire av dem vurdere hverandre.

Anita Sandvik gir Heidi Larssen gode referanser.

– Heidi har ståpåvilje, er kontringssterk og kjempegod i forsvar. Hun er sterk i både taklinger og gjennombrudd, og det er vrient å bryne seg påhenne.

– Noe negativt kan jeg ikke komme på. Hun er en ganske komplett spiller, synes jeg.

Larssen tar applausen og gir ros tilbake.

– Anita styrer i forsvar og er vanskelig å spille mot. Mister vi ballen i angrep, er hun rask i returfasen og god til å plukke baller.

– I angrep er hun veldig flink til å spille opp oss andre, men skulle absolutt skutt mer selv. Hun er god på både frosk og grunnskudd, så jeg vet ikke hvorfor hun ikke skyter mer.

Ronja Myhren og Tora Fjeldberg er blant dem yngste på laget. Men duoen har oppfatninger av hverandre.

– Tora er veldig sterk i alle situasjoner, egentlig. Hun har utviklet seg mye etter at hun begynte på damelaget, og jeg tror hun kommer til å bli veldig god.

Ronja mener Tora er best på strek.

– Tora er veldig konsentrert og gir alt i alle situasjoner.

Tora følger opp om Ronja.

– Ronja er flink og trivelig. Hun er iherdig, har en god langarm og er flink til å skyte.

– Hva er hennes største styrke?

– Jeg vil si springing, for hun er rask.

– Den største svakheten?

– Jeg er så dårlig til å påpeke sånne ting! Hm, skal vi se. Nei, vet du hva. Jeg har ikke peiling!