- Vi setter veldig stor pris på all den hjelpen vi kan få. Det er nok plast å ta av, sier daglig leder for Mausund Feltstasjon, Odd Arne Arnesen med et sørgmodig smil.
Den siste måneden har seks mann samlet inn til sammen 120 000 liter plast utenfor Mausund. Prosjektet har foreløpig varighet ut året og "kystrenovatørene" som de kaller seg, har naturlig nok fått veldig mange positive tilbakemeldinger på den jobben de gjør.
Har vært på gråten flere ganger
- Noe av det mest gledelige vi har fått tilbakemelding på, er at en del ungdommer har meldt seg frivillig til å bruke høstferien sin til å hjelpe oss, forteller feltstasjon-lederen.
- Så istedet for "potetferie" blir det plastsanking på ungdommene. Nå er det slik at vi har en del midler å avse slik at det blir noen kroner å fordele. Fortsatt har vi plass til mange flere.
Det er ikke kun ungdom som har latt høre fra seg.
- Flere har gitt uttrykk for at de vil være med og se forholdene med egne øyne. Det er folk hjertelig velkomne til å gjøre. Det er bare å ta kontakt så ordner vi det.
Fikk øynene opp for plastproblematikken
En vesentlig del av oppryddingsprosjektet på Mausund er å drive med informasjonsarbeid og skape en holdningsendring rundt marin forsøpling.
- Målgruppen vår er alle i samfunnet. Med bakgrunn i det arbeidet som nå gjøres, har Mausund Feltstasjon laget et undervisningsopplegg beregnet på videregående skoler. Det har vi kjørt gjennom et par ganger og fått gode tilbakemeldinger på, slår Arnesen fast.
Han forteller at de nylig hadde en elevgruppe fra Forskerlinja ved Byåsen videregående skole på besøk. De jobber med temaet "Miljøovervåking av marine ressurser med fokus på omfang av marint søppel og mikroplast".
- Det var en fantastisk gjeng ungdommer som viste slikt et engasjement at det tok pusten fra oss. De hadde nok vært her ennå og ryddet søppel hvis det ikke hadde vært for at de måtte tilbake til skolebenken.
Nå jobber Mausund feltstasjon med et undervisningsopplegg tilpasset barneskoler, bygd på samme modell som den for vgs. med både feltarbeid og oppgaver på feltstasjonen.
- Undervisningsopplegget håper vi å spre videre slik at det også kan brukes andre steder, ikke kun på Mausund. Vi har satt problematikken på dagsorden. Havstrømmene gjør dette til et ekstra stort problem hos oss siden de fører med seg søppel hit, men forsøpling er generelt et problem langs hele kysten.
Arnesen sier de ikke ønsker å sitte alene med den kunnskapen som Mausund Feltstasjon nå er i ferd med å opparbeide seg.
- Det vil vi spre i så stort omfang som mulig. Vi får i disse dager god hjelp av media og gjennom kursene vi har gjennomført til nå.
Så langt har de kun tatt i mot skolebesøk fra Trondheimsområdet, men Arnesen sier dette absolutt er noe de ønsker å tilby skolene lokalt. Mandag får de besøk fra en lokal ungdomskole.
Holdningsendringer
Arnesen sier at det underveis i prosjektet har gått opp for dem at marin forsøpling ikke er kun en nasjonal utfordring, men en global utfordring.
- I registeringen av plastavfall ser vi at 70-80 prosent er engelsk plastavfall. Vi mener derfor det må settes inn globale tiltak, spesielt rundt Nordsjøbassenget som vi berøres av. Veien å gå er og skape holdningsendringer spesielt innen maritim sektor. Her må det samarbeides på tvers av landegrensene.
Lokalt har de allerede begynt å jobbe med holdningsendringer, forteller Arnesen.
- Vi har blant annet gjort noen fremstøt mot fiskere i øyregionen rundt alternative måter å kvitte seg med avfall på. At det må unngås å brenne søppel i fjæra fordi man ikke klarer å få plasten opp i en temperatur slik at man blir kvitt den. Etter å ha gått opp i røyk vil millioner av små plastpartikler falle ned i havet og det forverrer situasjonen ytterligere. Det er informasjon som folk har forståelse for når de får det forklart.
Bortslitt fiskebruk - en evighetsmaskin
Så hva kan lokalbefolkningen gjøre for å forbedre situasjonen?
- De fleste er bevisste på gjenvinning og resirkulering. Vi finner lite lokalt søppel i grunn. Fiskenæringen har fortsatt en vei å gå, men det er en stor forbedring fra bare noen år tilbake.
Han oppfordrer forøvrig de som driver med fiskeri og som sliter bort bruket sitt til å melde det inn.
- Bortslitt fiskebruk kan være en evighetsmaskin og der syndes det nok litt. I verste fall kan bruket stå og fiske i nærmere 400 år. Det er ille. Det er dessuten næringen selv som blir rammet hardest av dette. Det går hardt utover bestanden hvor garnet blir stående igjen.