Angelvik fra Fillan har siden desember 2015 vært en del av regjeringsapparatet (først som politisk rådgiver, senere statssekretær). På nyåret fikk han fornyet og utvidet tillit – idet han gikk fra å være statssekretær for «kun» fiskeriministeren, til også å jobbe for næringsministeren (Torbjørn Røe Isaksen fra Høyre).
– I min nye rolle blir det mer internasjonalt arbeid. Nå kommer jeg faktisk rett fra en engelsktime, sier Angelvik idet vi møter ham på hans kontor i Nærings– og fiskeridepartementets fiskerifløy.
Hitra–mannen var tidligere fiskeriminister Per Sandbergs høyre hånd på alt som omhandler havbruk, mens Veronica Pedersen Åsheim har tatt over etter Ronny Berg på fiskeribiten. I det ekstraordinære statsrådet onsdag 17. januar fikk Angelvik og Åsheim fornyet tillit.
– Det var en fantastisk mulighet, og jeg er veldig ydmyk og stolt for at jeg fikk muligheten til å fortsette. Rent personlig betyr det mye, og jeg lærer veldig mye nytt, sier Angelvik.
Usikker på fortsettelsen
– Var du usikker på om du fikk fortsette?
– Ja, nesten helt inn til slutten var jeg usikker. Det handler nødvendigvis ikke om en gjorde god eller dårlig jobb, men det er en kabal som skal gå opp – særlig siden Venstre kom inn i regjering og skulle ha både statsråder og statssekretærer. Nå får jeg fortsette med havbruk og kysten som jeg er ufattelig glad i. I tillegg får jeg lære og delta på det som omhandler handelspolitikk med andre land. Det blir fryktelig hektisk, mye reising og svært lærerikt.
– Du har små barn og familie på Hitra – hva sa de hjemme til at du går på en periode på fire år med enda mer reising?
– Det meste skjer i ukedagene. Om en er i Oslo eller i andre land betyr ikke så mye. Jeg forsøker å komme hjem hver helg, og det går som regel bra. Så er det dessverre perioder hvor en ikke kan være så mye hjemme – da er det godt å vite at en har noen der som passer godt på både unger og hus.
Han mener at det nødvendigvis ikke blir mer reising i den nye rollen, men at reisingen vris fra norskekysten til utlandet.
Handelspolitikk, EU og Brexit
I sin rolle som statssekretær for næringsministeren skal Angelvik ha særlig ansvar for handelspolitikk.
– Det innebærer i tillegg til handelspolitikk også forhold til EU, Brexit–prosessen og ulike frihandelsavtaler. Markedsadgang er i høyeste grad viktig for sjømatnæringen, både fiskeri og havbruk.
Angelvik omtaler Nærings– og fiskeridepartementet (NFD) som et «havdepartement».
– Men olje ligger under Olje– og energidepartementet?
– Ja, og de jobber vi naturligvis tett og godt med. Vi kan fortsatt kalle oss for et havdepartement uten å ha direkte ansvar for olje.
Statssekretæren vil ikke være spesifikk på hvilke land som ligger an til å bli de neste til å inngå frihandelsavtaler med Norge, men sier at det er «flere prosesser som har kommet langt». I tillegg til å jobbe med nye handelsavtaler, jobber Norge også for å følge opp eksisterende avtaler.
– Hva med Russland? Markedet der er helt stengt for norsk sjømat for fjerde år på rad?
– Vi har god dialog, og snakker godt med russisk side – men dette er en spesiell situasjon hvor andre momenter spiller inn. For oss politikere er alltid utgangspunktet at vi skal finne en løsning. Vi ønsker at Norge skal kunne selge varene sine til flest mulig.
– Høy norske tollmurer på landbruksvarer og krav om lave eller ingen toll på norsk sjømat – kan vi få til begge deler?
– Om vi skal gjøre endringer for landbruk, kan jeg ikke si så mye om ennå. Vi vet at andre land har interesse av selge mer landbruksprodukter til oss, og ønsker lettere markedsadgang.
Glad for #metoo
Angelvik er selv Frper, men jobber nå for en statsråd for Frp (Sandberg) samt en fra Høyre (Isaksen).
– Hvordan er det å jobbe så tett med en Høyre–politiker?
– Det har ikke noe å si, det er med på å styrke samholdet. Vi sitter i regjering sammen. Så kan vi naturligvis har litt avvikende syn i enkelte saker, men vi har jo en regjeringsplattform vi forholder oss til. Dette kommer til å gå veldig bra.
– Posten EU– og EØS–minister i Utenriksdepartementet falt ut av den nye regjeringen – gjør du noe av dette arbeidet nå?
– Nå er ikke jeg statsråd, men jeg kommer til å snakke med mange av de samme folkene som statsråden snakket med, særlig knyttet til EU. Jeg kommer som sagt til å bli tungt involvert i EU og Brexit – der er det viktig å ha med seg næringsinteressene og fiskeriinteressene. Så har vi en fantastisk utenriksminister, men min nye rolle gir oss større overblikk, som igjen vil gi oss en ekstra styrke i forhandlingene.
At en statssekretær er delt mellom to statsråder er ikke vanlig, men Angelvik er ikke den første.
– Himanshu Gulati (Frp) var delt mellom Kulturdepartementet og Statsministerens kontor (SMK). Men så vidt jeg vet er det ingen i NFD som har vært delt tidligere.
Saker om uønsket seksuell oppmerksomhet, den mye omtalte #meetoo–kampanjen, har preget nyhetsbildet i ukesvis. Også Frp har fått gjennomgå, for handlinger og meldinger fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein og partileder Siv Jensen for mangelfull behandling av varslingene om Leirstein.
– Det må skape mye uro og ta mye fokus – får dere tid til politikk også?
– Det er klart at det tar fokus, men jeg er glad for at slike ting kommer frem. Jeg føler likevel at jeg har tid til å gjøre det jeg skal, sier Angelvik, og fortsetter:
– En tenker naturligvis på det, en kjenner folk på begge sider av saken. Det er partikolleger, og kolleger i andre partier. Det er et relativt lite politisk miljø i Norge, så uansett hvilket parti er med i, kjenner en folk som er berørt. Dette er noe som opptar oss, men vi er som sagt glad for at det kommer frem. Så får vi som er med i politikken sørge for at slike ting ikke skjer igjen. Skrekken min er hva vil dette bety for rekrutteringen. Det skal være trygt og godt å være med i politikken.
Læringskurven
Lokalavisa tar en prat med Angelvik mens han i en taxi er på vei til Gardermoen for å fly til Bulgaria og et møte med EU. Læringskurven har vært rimelig bratt, selv for en kar fra kysten og som har jobbet med fisk som mat tidligere.
- Hvordan har disse to åra vært?
- Hektisk, med mye reising. Det har gitt meg et veldig godt inntrykk av næringa. Jeg har jo reist i snitt sikkert tre ganger i uka, besøkt hele kysten, anlegg, ulike operasjoner, avlusing, telling, sett på den daglige drifta… Samtidig som jeg har kommet veldig tett på ledelsen i bedrifter og fått innsyn utfordringer og hva som kan bli bedre. Jeg trodde jo, siden jeg er fra Hitra, at jeg kunne en del om havbruksnæringa, men har lært utrolig mye. Den produksjonsmessige biten, men også innen teknologisk utvikling og kompetanse, her er næringa fenomenal.
- Hvilken kontakt klarer du å holde med Hitra og Frøya?
Jeg føler at jeg har godt kontakt. Jeg snakker jevnlig med aktørene på telefon eller så treffer jeg en del av dem på andre plasser i landet når er på konferanser sammen. Næringa på Hitra og Frøya er også med i utvalg og grupperinger, eksempelvis i Sjømat Norge, så jeg treffer dem der. Så ja, jeg føler vi har god kontakt med tanke på hvor mye som skjer. For eksempel med Salmar, så var det spesielt mye i fjor med havmerda og oppfølging der, men også mye kontakt med Lerøy og Marine Harvest, om det som skjer med framdrifta på Jøsnøya for eksempel. Og da departementet reiste ut i landet, hadde jeg dem med til Hitra og Frøya, det var artig og interessant. Og så snakker jeg med Hallgeir og med Hitramat… så får jeg direktekontakt om utfordinger, regelverk og spørsmål også fra fiskerisida. Så har jeg hatt dialog med kommune, ordfører og driftssjef, om behov for samferdsel mot Hemne-sida, vi har hatt kontakt med museet om ønske om etablering av et nasjonalt havbruksmuseum … ja, så jeg føler at jeg har hatt god kontakt disse to åra.
Tilbakemeldingene
- Hvilke tilbakemeldinger får du fra Hitra og Frøya, hva spør de om?
- De ser at det er veldig positivt at vi har en fra regionen som er med på å bestemme og legge tilrette. Det ser man på som kjempepositivt. Man ønsker selvsagt å påvirke alt fra daglig drift og nye regelverk, vekstregimet, fargelegging av kysten, nye forskrifter, ja delta i alle slike prosesser om regelverk, som er viktige ting for næringa. Og så har man mer lokale utfordringer, og der føler jeg at vi klarer å følge opp bra. Vi har hatt ministeren utover tre ganger på offisielt oppdrag.
- Ministerbesøk oftere her nå enn noengang?
- Ja, i hvert fall som jeg har oversikt over. Så begynner det å bli store konsern ute hos oss også, gjerne med kontor i Oslo, og da treffes man også på andre arenaer der det også er naturlig å ta opp lokale utfordringer.
Engelskkurs
Innimellom møtene og reisinga må statssekretæren passe på å finpusse på engelsken.
- Ja, jeg tar en engelsktime eller to når paser sånn, for å friske opp uttalen. Spesielt innenfor handelsbiten så er det mange nye ord og faguttrykk som man ikke snakker hver dag. Uttale, og måten man snakker på.
- Det er også viktig å lære seg kulturen til de man møter?
- Ja, jeg kan ikke legge skjul på at det er forskjell på måten man snakker på i konkurranserådet i EU og Bulgaria og på merda på Frøya og Hitra. Og ikke bare måten man snakker på, hele settingen er forskjellig. Men folk er folk og det handler om å finne den personlige relasjonen.
- Du og ministeren var jo i Kina for ei stund siden, hvordan er møtekulturen der, for eksempel?
- De er folk, de også, de har “kaill og kjerring”, også her er det like viktig å ha den personlige relasjonen, at man kan ha en løs tone og felles forståelse og respekt. Hvis man har det i grunn, er det også mye lettere å diskutere de tunge tingene. Vi har en veldig god dialog med Kina, og har blitt invitert tre ganger på middag med ambassaden. God dialog er kjempeviktig, for det er store tema man får være med på å avgjøre. Da er det viktig at man greier å få et godt personlig forhold også, at man slapper av og heller ser løsningen enn problemet.
- Hva er det mest spennende du har vært med på så langt?
- På havbrukssida er det det vi startet med nå, et helt nytt vekstregime i hele næringa, et kjempestort løft. En ting er at vi deler inn landet i 13 regioner, men det er også et helt nytt regelverk rundt hvordan næringa skal vokse og drifte. Det har vært en lang prosess, mye diskusjoner og mye motstand også.
- Nå skal du jobbe tett sammen med to ministere, føler du at du står foran en ny læringskurve nå?
- Jeg kan jo faget. Jeg føler meg trygg på havbruk og fiskeri og vet hva behovene er her. Men det er en litt annen verden jeg skal inn i likevel, en annen sjargong og dialog og store prosesser, der ikke så mye som blir bestemt samme dag eller over natta. Det handler om store ting , som toll og moms og rettigheter, der hvert enkelt land vil komme best mulig ut av det. Mye utenlandsreising blir det selvfølgelig, men jeg føler at jeg er en såpass sosial fyr at det handler egentlig om å være trygg på det en vet en kan, og ha respekt for andre.
– Klare synergier
Angelvik mener at det er en «klar fordel» for havbruksnæringen at han jobber for begge statsrådene.
– Det bringer nærings– og fiskeriministrene tettere sammen. Vi har daglig dialog, og får en bedre oversikt over utfordringer og muligheter.
– Hvorfor er ikke dette gjort tidligere?
– Si det, det var et godt spørsmål. Nå er det i alle fall gjort, og vi skal gjøre det beste ut av det.
– Får du tid til å jobber for begge?
– Ja, jeg har stor arbeidskapasitet. Så er det også slik at når det gjelder havbruk er de store tingene litt satt. Til sommeren har vi forhåpentligvis kommet godt i gang med produksjonsområdene. Utviklingstillatelsene går sin gang, og det er ikke noen veldig store ting på gang. Vi ser på regelverket for auksjon av ny kapasitet, og parallelt har vi startet arbeidet med å se på de ulike konsesjonene som finnes. Vi ønsker å forenkle, og selv om vi har redusert mye, er det dessverre fortsatt områder med for mye byråkrati og skjemavelde.