Ny forvaltningplan for hjortevilt på Hitra er ute til høring, med høringsfrist 6. april.

Leder i Hitra utmarksråd Torfinn Stub forteller om de største endringene i planen, og hvorfor. Blant annet anbefales det å øke avskytingen av hjort med 20 prosent frem til 2020.

- Jeg vil understreke at vi aldri har hatt så kunnskapsbaserte fakta som grunnlag for forslagene i den nye forvaltningsplanen. Den kunnskapen kommer fra en metodisk innsamling av data fra hjort i en årrekke, og som nå er satt i system med hjelp fra hjorteforsker Rolf Langvatn. Basert på de fakta som har kommet frem, har vi kommet til en hovedkonklusjon at hjortestammen på Hitra må reduseres med 20 prosent, sier Stub. Han har jobbet med forslaget sammen med en arbeidsgruppe bestående av Torfinn Stub, Bjørn Jensen, Trond Larsen, Sigrid Hanssen, Inge Dahlø og Ida Nesset. Hjorteforsker Rolf Langvatn har vært med som faglig rådgiver.

Vil skyte flere: Torfinn Stub, leder i utmarksrådet, mener det bør skytes enda flere hort enn forvaltningsplanen legger opp til.

- Har det sammenheng med at minstearealet for hjort foreslås redusert i høringen av ny forskrift om minsteareal for hjortedyr i Hitra kommune, der det foreslås at minstearealet for hjort settes ned fra 500 til 400 mål i flere bestandsplanområder?

- Det henger sammen ja. Og hvis vi legger til grunn at vi skal øke kvotene med 20 prosent så er jeg ikke sikker på at det er tatt tilstrekkelig høyde for det. Men det får vi komme tilbake til når utmarksrådet får se innspillene til planen og forskriften.

Ikke bærekraftig hjortestamme

Selv mener Stub at det burde vært skutt mer hjort enn planen legger opp til.

- Personlig tror jeg kvotene kunne vært økt enda mer. Rett og slett fordi jeg synes det er en del fakta som forteller oss at hjortestammen på Hitra ikke er bærekraftig.

- Hvorfor er den ikke bærekraftig?

- Det er registrert betydelig redusert vekt på 1,5-åringene fra 1999 frem til 2016. Da ser vi at vekten er redusert med over 40 prosent. Det er ganske mye. Og vi registrerer redusert kjevelengde på 1,5-åringene. Og vi ser at de skytes ut en økt andel eldre dyr. Det forteller oss at avkastningen på hjort er større enn det vi greier å ta ut, mener Stub.

Gjemmer seg under jakta

Samtidig viser registreringene at hjorten har mindre spekk enn tidligere. Det mener Stub kommer av at det er for mye hjort og for lite mat.

- Det er forskjell på valdene, men hovedinntrykket er at antallet hjort under vårtellingen har økt de siste årene. I løpet av de siste fire årene har observerte hjorter økt med rundt gjennomsnittlig 1.000 dyr, det vil si 60 prosent. Og så begynner hjortejakta på høsten og vi er enige om å redusere stammen. I begynnelsen av jakta ser vi og skyter mye dyr, men utover i jakta trekker hjorten unna på grunn av trafikken i marka. Og til slutt ser vi omtrent ikke hjort. Da sier alle at vi har skutt så mye hjort at vi ikke kan skyte mer, og at vi ikke kan øke kvotene. Men så kommer våren på nytt, og det er økt antall hjort på tross av at det var så lite å se under jakta.

- Så hjorten gjemmer seg?

- Ja, og det er et faktum vi ikke klarer å ta høyde for. Vi ser det tydelig de høstene vi plutselig får snø. Da har vi gått i området nesten uten å se hjort i det hele tatt. Men så kommer det snø, og så ser vi at det er spor etter hjort over alt.

- Så den lurer dere?

- Det gjør den også. Derfor er jeg bekymret over at vi kanskje ikke øker kvotene nok. Samtidig er vi veldig opptatt av å øke og opprettholde dominante hanndyr i bestanden. Vi ser at konkurransen mellom hanndyrene er veldig viktig for å få i gang brunsten tidlig om høsten. Den kommer i gang for sent nå, blant annet på grunn av at det er for få store bukker og at kollene derfor venter for lenge med å pare seg. Vi ser kalver som ennå er prikkete om høsten. Det betyr at kalvene blir født for sent på våren.

- Men hvordan henger det sammen at hjortestammen kan øke, samtidig som avskytingen har økt?

- Det er mange biologiske sammenhenger som jeg ikke har oversikt over. Det kan kanskje Rolf Langvatn svare bedre på. Men en av faktorene kan ha sammenheng med at det har vært flere milde og snøfattige vintre de siste årene. Nesten all hjort har kanskje overlevd siden 2000. Før det hadde vi snørike vintre som hjalp oss å ta ut de svakeste individene. Derfor øker stammen kanskje raskere nå enn vi har forventet.