Det er en stor andel av fremmedspråklige elever ved service og samferdsels-linjen ved Guri Kunna.

En viktig del av undervisningen er basert på at elevene får komme seg ut i praksis i ulike bedrifter, og for de fremmedspråklige betyr det også en gyllen mulighet til å integrere seg i det norske samfunnet.

Rema 1000 er den bedriften som har tatt imot flest utenlandske elever, med åpne armer.

- Inngang til integrering

De har blant andre hatt Adam Logman, som opprinnelig er fra Sudan, på arbeidspraksis gjennom skolen. Han har nå fått seg lærlingeplass, og jobber mot å ta fagbrevet i kjøpmannsyrket. Erfaringen har gjort at han nå føler seg som en nordmann.

- For meg har praksisplass i en bedrift betydd veldig mye for meg. For det første er det en inngang til integrering. Jeg har lært norsk, og jeg møter mange kunder som jeg blir kjent med. Det jeg har lært på skolen kan jeg praktisere i virkeligheten sammen med folk. Det er så mange hyggelige folk her i Fillan, sier Logman.

Han mener det er viktig at bedrifter vil ta i mot fremmedspråklige i praksis.

- Jeg vil oppfordre andre arbeidsgivere å ta i mot utlendinger. Da blir det lettere for dem å integrere seg, og lettere å skaffe seg arbeid i fremtiden. Her på Hitra er Rema 1000 veldig flinke til å gi oss praksis. Det blir vanskelig hvis andre ikke tenker som dem, mener Logman.

Han kom til Norge i 2013 etter å ha flyktet fra krigen i Darfur i Sudan. Han bodde først på Hitra asylmottak før han ble bosatt som flyktning på Hitra. Han bor i Fillan med kone og tre barn.

- Hvordan er det for en flyktning å sitte hjemme og ikke få lov til å jobbe?

- Det føles veldig dårlig. Da jeg satt på rommet på flyktningmottaket var det veldig kjedelig. Da brukte jeg mye tid til å tenke på Sudan der jeg kommer fra, hvor det er krig og mange problemer. Men nå er jeg integrert, og føler meg mye bedre. Jeg føler meg som en hitterværing, sier Logman og smiler.

Vinn-vinn

Kjøpmann Odd Christian Stellander mener begge parter har god nytte av praksisordningen.

- Hvilken erfaring har du med de utenlandske praksis-elevene?

- Jeg erfarer at de vokser som mennesker når de får utfordret seg selv. De lærer ikke bare norsk språk, men også norsk kultur. De får en forståelse for hva vi nordmenn synes er viktig og hvordan vi oppfører oss. Det synes jeg er veldig viktig, når vi bor i en kommune som velger å ta i mot så mange flyktninger.

- Blir nordmenn også bedre kjent med flyktningene?

- De gjør jo det. Det er mange som får et positivt inntrykk av at de ønsker å jobbe. Hvis de ikke ønsker å komme seg ut i arbeidslivet så får vi ghettotilstander og et lukket miljø. Vi er med på lage et åpent miljø, som skaper trygghet for både dem og for oss. Det er bare vinn-vinn, mener Stellander.

Han legger til at de utenlandske praksiselevene har større arbeidsmoral enn de norske.

- Noen er skeptiske

- Vi er veldig takknemlige for at Rema sier ja hele tiden. Det aller viktigste er at elevene får komme seg ut i arbeidslivet. Da kan de kombinere språkopplæring og fagopplæring, sier lærer Kyrre Schultz.

Elevene startet med noe praksis i vg1, mens det i vg2 utvides til rundt 250 timer praksis i løpet av året. Før og etter jul er det tre sammenhengende uker med praksis, før de har en dag i uken resten av året.

- Det er enkelte butikker som er ekstra positive. Men det har vært tilfeller der noen har takket nei, på grunn av at de er skeptiske til fremmedspråklige. Jeg forstår ikke hvorfor det skal være sånn. Vi må ta inn over oss at det bor mennesker fra 70 nasjoner her - det må vises ute i arbeidslivet også, mener jeg, sier Schultz.