«Vi kan jo ike sje grensien onder vann!» Harald Heide Steen Jr´s ubåtkaptein er blitt et komisk ikon i Norge som blir sitert ofte. Det man kanskje ikke vet er at denne karakteren ikke hadde blitt til om en sovjetisk ubåt ikke hadde strandet i den svenske skjærgården i 1981; og om den ikke hadde strandet så hadde vi ikke kunnet ta en tur ut på ubåtjageren KMN "Hitra" under Sula sommerfestival i år.

Det var denne hendelsen med den sovjetiske ubåten som avdekket det halv-sunkne vraket av KMN "Hitra" i 1981, som atter en gang blåste liv i eventyret til ubåtjageren.

KMN "Hitra" lå lørdag til kai under Sula Sommerfestival hvor det var mulig for publikum å ta båten i nærmere øyesyn. Her kunne man bemanne de enorme luftvernkanonene ombord, se messa og slå av en prat med mannskap som forteller villig vekk om båtens historikk. KMN "Hitra" har en voldsom historie; fra verftet i Detroit så ble den sjøsatt på USAs østkyst hvor den jagde tyske ubåter, før den ble overtatt av den norske marine og fraktet sabotører, proviant og materiell til motstandskampen langs kysten av Norge.

I lys av KMN "Hitra" sin kamp må man også nevne at forfatter Martin Johansen var tilstede å fortalte om historikken rundt Shetlandsbussene og hvilke betydning dette hadde for øysamfunn som Hitra, Frøya og Sula under krigen.

Historien Johansen belyste var om hvordan Shetlandslarsen drev sin illegale kamp lenge før de fikk ubåtjagere til disposisjon. Larsen og hans mannskap startet hele sitt eventyr med sivile fartøy  som fraktet det tyskerne trodde var fisk og annen sivil last inn til Norge. For å få det ulovlige materialet fraktet helt inn til Trondheim, så måtte de rekruttere lokale sjøfolk i fiskeværene rundt om på Trøndelagskysten. Måten de rekrutterte og fikk folk involvert får historiene til Max Manus til å blekne, dette lenge før man får høre om de vanvittige måtene disse lokale sjøulkene fikk levert hundrevis av tonn ulovlig gods inn til Trondheim og motstandsbevegelsen der.

I tillegg til å kunne gå ombord og se seg om, kunne publikum også bli med på en liten rundtur i skjærgården rundt Sula. Kaptein på KMN "Hitra", Leif Løvenholm, smiler og drar frem sjøkartet.

- Hvordan de gutta klarte å navigere inn gjennom skjærgården her den gangen for lenge siden, er meg et under. Jeg kaldsvetter bare ved tanken selv om jeg har GPS-navigering ombord, ler han.

Etter krigen tok slutt så fikk båten et sivilt oppdrag gjennom kystvakten, men ble solgt videre til veldedige organsisasjoner på 60-tallet. Og så videre til private aktører, som lot fartøyet ligge å råtne og til slutt synke halvveis i den svenske skjærgården - til en sovjetisk ubåt kommer og strander!

Det tok tre år å restaurere farkosten med donasjoner fra hele verden. Heldigvis var dette en båt-type som var «hyllevare» fra første verdenskrig, gjennom mellomkrigstiden og til slutten av andre verdenskrig, noe som medførte at det var mange av denne sorten rundt om i verden.

Dette førte til at restaureringen, selv om den var utfordrende, hadde rikelig med materiale å ta av. I 1989 var den globale dugnaden over og igjen ble KNM "Hitra" sjøsatt som en sjøgående museums-båt.

- Vi er her for å oppleve en flott farkost, med en vanvittig historie! forteller Erik Monrad Halsum der han sitter i sola blant venner og familie på Terna Pub, den lokale puben på Sula.

Det er en flott farkost med en fantastisk historikk; fra å redde Norge under krigen til å skape en av de mest fremragende replikker i norsk underholdningsbransje noen sinne - «Dorg, not, oter!» - har KNM "Hitra" satt sitt merke på norgeshistorien.