I løpet av sommeren jobber ungdommer med sommerjobb gjennom Mausund Feltstasjon med å rydde øyene og sjøen utenfor Frøya. De bruker litt av ferien sin for å gjøre det maritime kystparadiset trygt for både menneske, dyr og fisk.

I imponerende sommervær møter lokalavisa en gruppe fra Mausund Feltstasjon på Døggersøya utafor Dyrøya. Her holder tolv personer på å rydde øya fri for plast, søppel og annet forurensende stoff. De ryddende har her sommerjobb gjennom maritimfokuserte Mausund Feltstasjon, og får betalt for å være med å rydde.

Det ryddes ivrig av gruppa når Hitra-Frøya går i land ved Døggersøya, og praten går iherdig mellom de ryddende ungdommene. Det diskuteres om alt fra politiske løsninger til idémylding om oppstart av skobutikk (det ble altså funnet en god del sko).

Gjengen har holdt på siden sommerstart, og har alt kommet langt med arbeidet. Søppelet de finner blir sortert i glass, taug og plast og blir etter hvert kjørt inn til land der det hentes av renovasjonsselskap. Verstingen så langt er Kalvøya hvor de brukte hele forrige uke på å rydde. Ennå er ikke øya ferdig ryddet, noe den heller aldri kommer til å bli, tror de:

- Det er så enormt mye plast. På bare fire timer sist fredag samlet vi inn åtte kubikk plast og tre kubikk tau, forteller Peder Hilmarsen.

Området er forandret

Mens noen brekker seg over nokså gamle majonestuber, den politiske debatten tar seg opp og skobutikkforhandlingene nærmer seg avtale, tar lokalavisa seg tid til å snakke med Svein Axel Brun, som er en hjelpende voksen med på prosjektet:

- Jeg var her som liten og badet ganske mye, og på den tid var det ikke en søppelbit og se. Når jeg kom tilbake hit for noen år tilbake fikk jeg sjokk, det var helt forferdelig mye plast, sier Brun.

Han forteller videre om en hendelse nå nylig som viser den heller tragiske siden prosjektet avslører:

- Det var en gang jeg skulle i land på en øy uti her, og da måtte jeg ta til tårene, så mye søppel var det. Det stakk opp plastikk over alt, det var så ille at jeg ikke turte å slippe i land hunden. Det knaste i bakken for hvert skritt jeg tok, forteller Svein Axel og mimrer tilbake til den sjokkerende episoden.

Påvirker naturen

Vi vet alle som en at det ikke er naturlig at fuglene står og hakker på isopor og at dyrene tygger på plast, noe Svein Axel Brun tror påvirker bestanden:

- Før yret det av dyreliv, når jeg var her som liten var det kjempemye fugl og det kokte av fisk i vannkanten, nå ser det helt dødt ut i forhold.

Men om det skal være vits i å rydde må det også gjøres tiltak i andre enden. Svein Axel forteller at de har kontakt med de største plast- og søppelkildene, der Englandprodusert søppel blir funnet mest. Det er blitt funnet søppel fra England og Danmark hver dag siden de startet, noe som tilsammen skaper rene søppeldynga på hver en øy.

Mausund feltstasjon

Skippertaket gruppa gjennomfører er starten på ei bærekraftig og helsesunn framtid, og etterlater seg et mindre skadeomfang til kommende generasjoner, slik at de også skal få nyte fisk.

"Du Peder? Fær itj båten no så veit itj æ", smeller det plutselig fra en av gutta under intervjuet og setter en stans i ryddinga, etter at det ble lett å innse at bølgene fra den passerende hurtigbåten Vetlefjord kom i nokså høy fart mot båtene.

De rekker akkurat å ta grep om ripa og holde de to skjærgårdsbåtene unna berget. Dette er båter ryddegruppa rydder bruker til å rydde med og er lånt av Mausund Feltstasjon.

Mausund Feltstasjon ble etabelert i 2011 med en visjon om å tilrettelegge for undervisning, forskning og utnyttelse av maritime ressurser. I basen deres på Mausund har de alt fra laboratorium til undervannsbåter, og med støtte fra Miljødirektoratet er det er de som står for ryddeaksjonen i området utenfor Frøya.

Oljesøl

Mausund Feltstasjon opplever at det er mikroplasten, plastprodukter som er nedbrutt over tid, som er vanskeligst å finne og samtidig gjør mest skade. Dette er plast som fisk, krabbe og fugl får i seg, noe som vi mennesker igjen får i oss som konsumenter av sjømat. Dyr, fisk og til og med plankton tar mikroplasten som mat og sluker det i seg, noe som gjør at det nå finnes plast i alle ledd i næringskjeden.

Et annet eksempel på hvordan nedbrudt plast oppfører seg er gamle oljedunker som har ligget i solsteika over lengre tid, noe som fører til at plasten smulder opp og blir sprø. Her er det svært viktig at innholdet ikke tømmes ut før man prøver å løfte de opp. Derfor har gjengen med seg pumper og rør for å pumpe ut oljen i disse tønnene. Allerede i løpet av denne sommeren kan Peder Hilmarsen fortelle at det har blitt funnet noe mellom 700 og 800 liter olje.

Selv om mye er tatt gjenstår det desverre mye. Ved plast- og søppelbarberte områder ligger det forstatt igjen små plastbiter i bakken.

Veldig mye som gjenstår

Heltidsansatt Nick Støen setter tall på hvor mye søppel det faktisk er i området og hvor mye som står igjen:

- Det gjenstår forstatt forferdelig mye, for å sette det i perspektiv ville det ta 14 år og ryddet alt hvis vi skulle fortsatt i dette tempoet. Vi har ryddet i underkant av fem prosent utom Frøya, sier Støen.

- Blir det funnet noen flaskeposter?

- Ja det blir det naturligvis, de aller fleste er fra England. Odd Arne (Arnesen, Mausund Feltstasjon) har en egen bok med alle flaskepostene. Den eldste av de er fra 1965 og kom fra England. Det er alltid like spennende.