Med upåklagelig god stemning, og dykkerhumor journalisten ikke henger med på, møter Hitra-Frøya dykkersenteret Havsport i Grefsnesvågen onsdag morgen under senterets årlige dykkertreff. Hvert år siden 1985 har Havsport arrangert dykkertreff i uke 30 for undervannsinteresserte. I år er det opp mot femti, fra både nord og sør i Norge, som har tatt seg fri for å være med på dette høydepunktet.

Havsport, som står bak arrangementet, drives av Kai Sjøli og Signe Selven, som selv er erfarne dykkere. De holder til vanlig til i Trondheim og arrangerer dykk gjennom hele Trondheimsfjorden fra tidlig vår til sen høst. Tross uttallige dykk i hele fjorden er de begge enstemmig om at Grefsnesvågen er den ideelle plassen for slik aktivitet:

Grefsnesvågen ideell

- Først og fremst har jo Grefsnesvågen kapasiteten, det har nok senger og plass til alle dykkerne. Også er det jo rett innenfor det som er Trøndelagskysten fineste dykkerplass. Det er kjempebra at så mange med felles interesse kan møtes her, sier Kai Sjøli.

Om det er flaks, tilfeldigheter eller noe gudommelig er ikke sikkert, men uke 30 har helt siden 80-tallet vært fri for dårlig vær. Erfaringsmessig har ikke Sjøli opplevd at det har regnet under dykkertreffet. Heller ikke i år har de blitt møtt med regn, men en noe overskyet himmel får de ta til takke med.

Bispøyan

Turen går ut mot sør-østsiden av Bispøyan, og etter å ha studert kart og Sonar ankrer kaptein Sjøli båten og heiser det lett gjennkjennelige blå og hvite dykkerflagget. Én etter én velter dykkere ut i 14-grader kald sjø, før de tester oksygenmasken en siste gang, letter på luftventilen og setter kurs mot bunnen. Her opererer de på dybder mellom 10 og 30 meter mens de nyter undervannsnaturen før de må komme opp igjen en halvtime senere.

Mens dykkerne gjør sitt forteller Kai Sjøli, med det mistenkelig maritime navnet, om sin egen dykkerkarriere:

- Jeg har dykket siden 1980 og vært med å arrangert her siden oppstart i 1985, sier Sjøli.

Hvordan har bunnforholdene endret seg siden den gang?

- Ikke så mye som man kanskje skulle tro. Vi finner jo plast, men det er minimalt. Vi plukker med oss det vi finner selvfølgelig.

Møtte 100 haier

Etter spørsmål om det mest spennende dykket nøler ikke Kai med å svare; det var da de havnet midt i en stim bestående av over 100 hai rett utenfor Bispøyan i Kvenværet.

- Det var en av oss som hoppet uti først men kom rimelig fort opp igjen og sa at det var mye hai i vannet. Jeg svarte jo noe på tull siden jeg ikke trodde han, haier hører jo til nedover mot Egypt og så videre, tenkte jeg. Men når jeg hoppa uti sjøl så var det jo den armeen med hai, forteller Sjøli.

- Hele bunnen er jo dekt av kamskjell, bryter det plutselig ut fra en av dykkerne som dukket opp i overflaten etter vel 30 minutter i vannet. Sammen med flere har han med seg poser fylt til randen med kamskjell.

Ville naturopplevelser

Men arrangementet er ikke til for å sanke kamskjell, selv om det er gøy. Dykket har egentlig ingen annen hensikt enn å se på fantastisk natur under sjøen. Sjøli forklarer at det er et såkalt "lettdykk", eller "kosedykk" som flere av dykkerne omtaler det.

Når dykkerne er tilbake på den "riktige" siden av overflaten, har kommet seg opp stigen og inn båten, tas godpraten opp igjen. Det er ikke vanskelig å forstå at dykkere gang på gang kommer tilbake til Hitras sjøparadis, når både slående natur og gode kompiser er premien. Idet den siste dykkeren får satt foten sin over ripa, vender dykkergjengen fornøyde tilbake til kaia, hvor dykkere fra Bodø snart ankommer for å være med på det årlige, idylliske dykkertreffet.