Meninger

Retorikk er talekunst

Geir-Are Valle 

Nyheter

 I det siste, av svært mange leserinnlegg, fra Hans Anton Grønskag viser han til begrepet retorikk i overskriften. Han slår det i hartkorn med samfunnsoppdrag, teknologi og avbøtende tiltak.


 


Hans Anton har tidligere omtalt sine innspill i vindkraft-debatten som retorikk. I meninger som har vært varierende i prosaisk innhold. «Det går gått en kule varmt», som han sier.

Retorisk kan vi analysere teksten og finne ingen begrensninger i hva som hevdes. Exordium er natur, boligområder og kulturminner.

Narrativ er sorg og lidelse. Topos er at vindkraft er et problem og ikke en løsning.

De fleste ville nå måttet søke opp hva disse ordene betyr. 

Propaganda
Vi kjenner alle til bruken av ordet propaganda – som er bevisst manipulering av folks følelser og tanker ved hjelp av sterke virkemidler for å fremme bestemte oppfatninger og handlingsmønstre.

Joseph Goebbels var den som ledet en hel nasjon i en bestemt retning, for snart hundre år siden, med bruk av propaganda. I reklame brukes propaganda for å selge varer.

Topos betyr en alminnelig etablert oppfatting. Vi har hatt den oppfatting at klimakrisen er reel og at vi må arbeide mot den. Topi er i ferd med å endre seg.

Skyldes dette propaganda, eller er det propaganda som blir brukt for å bygge mer vindkraft? - At hele klimakrisen er juks og fanteri for at vi skal ofre natur og livskvalitet så enkelte skal tjene seg rike.

Klimakrisen er reel
Bevisene er ganske så overbevisende på at vi går mot global oppvarming og nedsmelting av ismasser. Konsekvensen er havnivå-stigning med store arealer oversvømt på jorden.

Om Hans Anton egentlig tror på klimakrisen er uklart, det er mye som taler imot det.

Befolkingen på jorden vokser så raskt at store menneskemasser allerede er i forflytting. Om det er klimaflyktninger, eller velferdsflyktninger får bli et definisjonsspørsmål. 

Det er mennesker som ønsker å leve og ikke finner livsgrunnlag der de kommer fra. Enten det er befolkningstetthet, krig, sult og et hjemsted forurenset og uten livsgrunnlag, som ligger bak.

Vi går mot en global oppvarming. 

Er det et liv med lavere forbruk som vi må forberede våre etterkommere på, slik Hans Anton Grønskag skriver, og ikke et liv med konsekvensen av den globale oppvarmingen?

Kunnskap, ikke krigspropaganda!

Hans Anton Grønskag argumenterer som deler av miljøbevegelse gjør. Vi skal har vår natur, vårt hytteliv og friluftsliv skjermet for de teknologiske innrettinger som vi alle er avhengige av.  Bare vi reduserer forbruket så går det bra.
Så enkelt kan det ikke løses, og jeg skulle ønske en bedre argumentasjon på hva vi kan gjøre uten å måtte tvinge folk til å klare seg med mindre. Mange mennesker på jorden har ingenting. Mindre vil det si å miste det siste de har – livet?

Om vi skal unngå å bruke tvang og totalitære virkemidler for å begrense veksten så må vi nesten forsøke å spille på lag med hverandre. Velferd og kunnskap er det som begrenser vekst. Ikke tvang.

Kunnskap, ikke krigspropaganda er det vi trenger Hans Anton. Du mener det er godt det som har skjedd, at kampen mot vindkraft er til det gode. 

Siden vi alle vet hvordan mange har oppført seg, så må jeg nesten spørre hva som er godt med det?

Geir-Are Valle